De største hindringene man møter på er at andre er usikre på hvordan de skal forholde seg til din funksjonsnedsettelse. De kan være redde for å gjøre noe feil, eller de tenker rett og slett ikke på at noe kan oppleves som en hindring. Den viktigste kilden andre har i forhold til din inkludering er nettopp deg! Du er eksperten på din situasjon.

 

Si fra!

For personer med nedsatt funksjonsevne, som for eksempel trenger praktisk bistand til aktiviteter, eller som ikke kan delta på lik linje med andre på grunn av en skjult funksjonsnedsettelse (for eksempel astma eller hjertefeil), kan det være slitsomt og ubehagelig å skulle forklare dette for andre. Mange har også opplevd å ikke bli trodd eller tatt på alvor, og dette gjør det nok ikke noe lettere neste gang de er nødt til å gi beskjed. Men selv om det kan være vanskelig, opplever mange at ærlighet og åpenhet lønner seg. Det er lettere å oppnå forståelse fra andre om man er tydelig på egne begrensninger og hvilke aktiviteter man trenger hjelp til. Det vil det gjøre det lettere for andre å hjelpe til. Og hvis man ikke sier noe, så kan man heller ikke forvente at folk skal forstå. Husk at du kan risikere å nekte folk som ønsker å hjelpe deg muligheten til å gjøre det, dersom du ikke gir tydelig beskjed.

Å sende et skriftlig brev/mail kan også være et alternativ dersom du synes det er vanskelig å snakke ansikt til ansikt om din nedsatte funksjonsevne. Når du formulerer deg skriftlig, kan du også få bedre tid til å forklare det du ønsker å få fram, og du kan for eksempel liste opp punktvis hva du trenger hjelp til, eller hva som bør gjøres dersom du for eksempel plutselig skulle bli dårlig. Hvis medisinering er en del av din hverdag, kan en skriftlig beskrivelse også være et nyttig supplement til en muntlig instruksjon.

 

...eller la andre si ifra for deg

Dersom du synes det er vanskelig å snakke om din sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan det kanskje være en god ide å la noen andre gjøre det for deg. Dette kan være en av foreldrene dine, eller kanskje en slektning eller en assistent. Hvis du er opptatt av at ting skal bli sagt på riktig måte, kan det være greit å diskutere dette nøye med personen du har valgt. Det kan også være greit å ta stilling til om du selv ønsker å være tilstede eller ikke, om du ønsker å gi beskjed til alle eller bare til en, og i hvilken setting du synes det er best at dette blir tatt opp.

 

Ha alltid en dose selvironi på lager

Selvironi er viktig! Det er alltid bedre å le av seg selv dersom noe ikke går som det skal, enn å skamme seg. Hvis du opplever at du har "dummet deg ut" på en eller annen måte, kan du være ganske sikker på at de rundt deg kommer til å glemme dette lenge før du glemmer det selv. Å ikke ta seg selv så høytidelig kan være et nyttig hjelpemiddel for å lykkes med å godta deg selv og dine egne begrensninger.

Din personlige identitet er ikke dine kroppslige begrensninger. Alle ønsker å bli sett som det mennesket man er. Fokuser på mulighetene dine, ikke begrensningene!

 

Vis forståelse for at andre er usikre

Alle blir usikre når de møter situasjoner de ikke er vant med. Usikkerheten hos andre i forhold til din funksjonsnedsettelse eller sykdom bunner gjerne i redsel for å fornærme deg. "Er det greit å tilby hjelp? Er det ikke greit å tilby hjelp?" Mange kan føle seg redd for å tråkke andre på tærne når de ikke vet hvordan den andre vil reagere.