Hopp til hovedinnholdet
Følg ung.no på Snapchat
Gutt spiller på PC (colourbox.com)
Gutt spiller på PC (colourbox.com)

A-Å

Ordliste

Juridisk ordliste

På disse sidene om funksjonshemmedes rettigheter brukes det en del ord som ikke er dagligtale for alle. Her finner du forklaringene på ordene.

Offentlig og kvalitetssikret
Sist endret 01.06.2017
Juridisk ordliste

Har du funnet et vanskelig ord som ikke er forklart her? Da må du si fra til oss, så legger vi ut en forklaring.

Her er ordforklaringer for vanskelige ord som gjerne brukes i sammenheng med funksjonshemmedes rettigheter (listen er i alfabetisk rekkefølge):

Bevisbyrde

Det er den som påstår noe som normalt må bevise at det han påstår er riktig. Dette kalles bevisbyrde. Dersom du har bevisbyrden på din side vil det altså si at det er du som må skaffe bevis for at ditt syn på saken er rett, ellers vil du ikke få medhold i saken.

Noen ganger er bevisbyrden delt. Det er den i diskrimineringssaker. Da må du, hvis du mener at du er diskriminert, vise til faktiske forhold som gir grunn til å tro at du har blitt diskriminert, det vil si begrunne hvorfor du mener at du er diskriminert. Gjør du det, er det motparten som må motbevise at diskriminering ikke har skjedd. Klarer han ikke det, legger man til grunn at du har blitt diskriminert og du får medhold i saken.

 

Dokumentasjon

Dokumentasjon vil si et papir som beviser at en påstand stemmer. Et eksempel er en kvittering for en utgift du har hatt. Andre ting man kan ha dokumentasjon på er helsetilstand, for eksempel at man har dysleksi og at man trenger tilrettelagt undervisning. I så fall kan man skaffe dokumentasjon gjennom en sakkyndig vurdering fra en fagperson. Selve dokumentasjonen vil i dette tilfellet være et papir hvor fagpersonen skriver ned sin vurdering og signerer.

Dersom man skal fremme et krav om noe står man alltid sterkere dersom man har dokumentasjon.

 

Forskrift

Forskrifter er statlige (eller kommunale) regler, som må følges av offentlige organer, som skoler, og enkeltpersoner. Forskriftene er mer detaljerte enn lovene, og sier mer om hvordan loven skal forstås. For eksempel finnes det forskrifter om hvem som skal ha rett til fritak fra fag på videregående skole.

Lover blir vedtatt av Stortinget, men kan ha bestemmelser om at departementet kan gi utfyllende forskrifter. Det vil si at de kan endres langt lettere, siden det ikke trenger å behandles av hele Stortinget.

 

Forsvarlig

Forsvarlig er et typisk vurderingsord. Dette er et begrep som svært ofte brukes i forbindelse med om et tiltak er faglig forsvarlig. Kort sagt kan forsvarlig bety akseptabelt, ok eller godt nok, selv om det ikke er ideelt eller perfekt. Når det heter seg at tilbudet skal være forsvarlig menes det at det skal fungere på en måte som gjør at målet med aktiviteten nåes og at det oppfyller en viss minstestandard, samtidig som det ikke skader brukeren.

Det vil ofte være en fagperson eller et offentlig organ som avgjør om et tilbud er forsvarlig.

 

Fullmakt

En fullmakt er et dokument som sier at noen kan gjøre noe på dine vegne. For eksempel kan du skrive en fullmakt som gir foreldrene dine rett til å administrere din bankkonto selv om du er over 18 år.

Fullmakter må være underskrevet av den som gir noen rett til å gjøre noe på sine vegne og bør være datert. Fullmakter kan når som helst tilbakekalles, det vil si at man kan bestemme at den ikke gjelder lenger.

 

Godtgjøre

Dersom man sier at man skal 'godtgjøre at' ett eller annet betyr dette mer eller mindre det samme som å sannsynliggjøre. Dersom dette ikke passer inn i sammenhengen kan godtgjøre også bety at man skal gi noen en godtgjørelse.

 

Godtgjørelse

Dette er dekning av utgifter/erstatning for ulemper. Kjøregodtgjørelse er for eksempel penger man får til å dekke utgifter man har hatt til å kjøre til for eksempel et sykehus. Pengene skal 'gjøre det godt/veie opp for/erstatte ulempe/kostnad'.

 

Individuell refusjon

Dersom man trenger en medisin som ikke er omfattet av ordningen med blå resept kan det koste mye penger. Dersom en spesialist har sagt at man trenger den medisinen (fordi man for eksempel ikke kan få samme effekt av lignende medisiner som er på blå resept) kan man søke om individuell refusjon. Det vil si at staten dekker dine utgifter til å kjøpe denne medisinen, selv om de ikke dekker den for alle andre.

 

Nærmeste pårørende

Dette er snakk om personer som står i nære forhold til deg. Nære pårørende er ektefelle, foreldre, barn, søsken, personer som er gift med søsken. I tillegg kan samboere i varierende grad være nærmeste pårørende. Dersom man har fosterforeldre kan også disse komme høyt opp på listen.

I helsespørsmål kan nære pårørende i visse situasjoner få informasjon om deg eller ta avgjørelser på dine vegne. Dette gjelder blant annet dersom du er for syk til å ta vare på egne interesser.

For å telle med som nærmeste pårørende i juridisk forstand må man være myndig og tilregnelig.

 

Opplæringsmål

Et opplæringsmål er mål for hva du skal lære på skolen. Ved behov for spesialundervisning vil skolen formulere noen konkrete opplæringsmål for hva du skal lære. Undervisningen vil så rettes inn mot å nå disse. Opplæringsmålene skal stå i den individuelle opplæringsplanen.

 

Rehabilitering

Rehabilitering er et samlebegrep på ting man gjør for å sette folk i stand til å klare dagliglivets funksjoner og leve et aktivt liv igjen. Det kan for eksempel innebære fysisk trening, opptrening av hukommelse, bruk av hjelpemidler, sosial trening eller jobbtrening. Egentlig betyr rehabilitering å sette folk i stand til å leve et aktivt liv igjen. Forstavelsen re- betyr igjen.

Dersom det ikke dreier seg om å sette folk tilbake i en aktiv tilstand, men å sette folk i en aktiv tilstand for første gang, heter det formelt sett habilitering. I dagligtalen brukes likevel rehabilitering og habilitering om hverandre.

 

Sakkyndig vurdering

Det vil si at noen som har god greie på saksfeltet det dreier seg om slår fast at du trenger fritak/tilrettelegging/operasjon/støtte eller andre tiltak.

Et eksempel kan være dersom PP-tjenesten slår fast at person Y har dysleksi og at han trenger spesialundervisning. Det varierer fra saksfelt til saksfelt hvem som kan gi en sakkyndig vurdering. Det vil ofte være leger, psykologer, PP-tjenesten eller fysioterapeuter.

 

Samtykkekompetent

Å gi samtykke vil si at man er i stand til å ta valg på egne vegne, og si ja eller nei til en bestemt handling, (for eksempel helsehjelp) og å forstå konsekvensene av det valget man tar. Dersom man ikke er samtykkekompetent vil det si at man ikke er i en tilstand hvor man kan ta stilling til et konkret spørsmål og forstå hva det innebærer. Dette kan være tilfellet dersom noen er svært psykisk syk, eller veldig ung. Ofte vil det være pårørende eller hjelpeverger som kan gi samtykke i stedet.

 

Sannsynliggjøre

Sannsynliggjøre vil si at man underbygger en påstand ved å begrunne den. Man må kort og godt vise overfor andre at en påstand ser ut til å stemme. Dette kan man for eksempel gjøre gjennom dokumentasjon.

Et eksempel er dersom du krever grunnstønad fra NAV. Da må du sannsynliggjøre at du har hatt og vil ha slike utgifter som grunnstønaden er ment å skulle dekke. Dette gjøres ved å legge fram dokumentasjon (en kvittering).

Godtgjøre kan i noen sammenhenger bety det samme.

 

Skolemedisin

Med skolemedisin mener man ting leger og andre helsearbeidere gjør for å gjøre folk friskere og som er basert på vitenskap og forskning. Gjennom vitenskap og forskning undersøker man hvorvidt en medisin eller en behandlingsmåte som for eksempel en operasjon har den ønskede effekten. Skolemedisinen gjennomfører da det forskningen viser at pleier å fungere. I Norge er stort sett all medisinsk virksomhet som drives av det offentlige helsevesenet innenfor skolemedisin.

Det motsatte av skolemedisin er såkalt alternativ medisin. Dette er basert på andre ting enn forskning. Noen tror veldig sterkt på dette. Eksempel på alternativ medisin er homeopati, fotsoneterapi og akupunktur. Mesteparten av den alternative medisinen er drevet av privatpersoner og private bedrifter.

Mange innenfor skolemedisin har kritiske holdninger til alternativ medisin, og denne mistroen er gjensidig.

 

Spesialisthelsetjeneste

Fastleger er i primærhelsetjenesten i kommunen. Spesialisthelsetjenesten er de helsetjenestene som er på det neste nivået. Det er dit legen sender deg dersom han eller hun mener at det trengs for å få deg frisk. Et eksempel er når du blir henvist til et sykehus for å bli operert. Legen sier at kneet ditt er dårlig, og sender deg videre til spesialisthelsetjenesten for at de skal operere kneet ditt. Rusbehandling og psykisk helsevern er også eksempler på spesialisthelsetjenester.

 

Spesialpedagogisk oppfølging

Spesialpedagogisk oppfølging brukes om den type hjelp man får før skolepliktig alder når man har behov for det. Retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn spesialundervisning. Hjelpen kan for eksempel omfatte lekotekvirksomhet (hjelp til å finne leker som passer til barnets utviklingsnivå), trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til personalet i barnehagen. Hovedformålet med hjelpen er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. Man kan få en spesialpedagog som ledd i spesialundervisningen også, men spesialundervisning må ikke bestå av spesialpedagogikk. Man kan få en assistent også, for eksempel.

 

Prinsippet i universell utforming er at man utformer ting sånn at folk med funksjonsnedsettelser kan bruke dem. Det er denne gruppen som stiller de høyeste kvalitetskravene til tilgjengelighet og brukervennlighet. Universelle løsninger vil også være en fordel for resten av befolkningen fordi de er funksjonelle, brukervennlige og uten hindringer. En buss som er tilpasset rullestolbrukere vil også gjøre det lettere for folk med barnevogn eller masse bagasje å komme seg om bord.

I praksis betyr universell utforming trinnløs adgang til bygninger, bredere døråpninger og færre fortauskanter. Tog og busser skal ha enkel og sikker adkomst for alle og gi informasjon om stoppesteder og destinasjon både skriftlig og muntlig. Spesialløsninger som rullestolramper ved siden av trappa skal i størst mulig grad gjøres overflødige ved at hovedløsningen tilpasses alle brukere. Universell utforming gjelder også andre grupper enn bevegelseshemmede, som for eksempel svaksynte.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2009, inneholder bestemmelser om universell utforming, og innebærer en plikt til universell utforming for en rekke offentlige og private virksomheter. En ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, som er lettere å forstå, trådte i kraft 1. januar 2014. Man bruker ikke den gamle loven lenger. Også annet lovverk inneholder bestemmelser om universell utforming. Plan- og bygningsloven inneholder bestemmelser om universell utforming, tilgjengelighet og brukbarhet, og det finnes også en del kvalitetskrav i forskrifter, veiledere og standarder. En samling av relevante byggeregler finner du hos Statens bygningstekniske etat. I menyen til høyre finner du i tillegg lenker til andre viktige offentlige dokumenter samt organisasjoner og institusjoner som har mer informasjon om universell utforming.

Denne definisjonen er i stor grad hentet fra Likestillings – og diskrimineringsombudet.

 

Tvangsmulkt

Kalles ofte også løpende mulkt, det vil si at man får en bot for hver dag det går før man har rettet opp i det som gjorde at man fikk boten. Dette er et strengt tiltak, fordi det raskt blir veldig dyrt å ikke rette opp i saken. Likestillings – og diskrimineringsnemda kan ilegge tvangsmulkt overfor bedrifter som bryter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven.

Disse pengene går inn i statskassa.

 

Universell utforming

Et produkt, byggverk eller uteområde er universelt utformet når det er laget på en slik måte at alle mennesker, uansett funksjonsnivå, kan bruke dem. Dermed blir spesialutstyr og hjelpemidler overflødige.

Noen organer har uttalelseskompetanse uten å ha vedtakskompetanse, som for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudet. Da kan organet si at noe ikke er bra, men har ikke makt nok til å kreve at det må endres. Organ som har uttalelseskompetanse har mindre makt enn dem som har vedtakskompetanse. De kan likevel være viktige, fordi mange vil bøye seg for en slik uttalelse selv om de ikke må.

 

Vedtakskompetanse

Vedtakskompetanse vil si at man har makt/myndighet/rett til å fatte avgjørelser i ulike saker.

 

Vitnemål

Et vitnemål er et papir som beviser at man har gjennomført en gitt utdanning. Det deles ut vitnemål til dem som gjennomfører grunnskolen, videregående skole og bachelor / mastergrad på høgskole eller universitet.

På vitnemålet vil ofte karakterer stå. Vitnemål brukes ofte som grunnlag for å søke om opptak på utdanning på et høyere nivå, eller søke om jobb.

Mer om vitnemål på ung.no/utdanning.

 

 

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med FFOs rettighetssenter.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)

Spørsmål og svar

Føler jeg bruker de samme ordene hele tiden, hva skal jeg gjøre?
Hei Takk for at du kontaktet oss i ung.no! Du forteller at du er lei av å ha det samme ordforrådet hele tiden, dette er bra! Om du vil utvide ord...