Hopp til hovedinnholdet
Zelda © Lina Neidestam, distr. strandcomics.no
Zelda © Lina Neidestam, distr. strandcomics.no

A-Å

Tilrettelegging på høyskoler og universitet

tastatur rullestol (colourbox.com)
TILRETTELEGGING: Skolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov.

Trenger du ekstra tid på eksamen, hjelpemidler for å få med deg pensum, eller må inngangspartiet til forelesningssalen legges til rette for at du skal komme inn? Her finner du reglene som omhandler studenters rett til tilrettelegging ved høyskoler og universitet.

Offentlig og kvalitetssikret

Universitets- og høgskoleloven § 4-3 har bestemmelser om læringsmiljøet. Her fremgår det blant annet at det er styret som har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen. Det vil si at det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet skal være forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for at lokaler, adkomstveier og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen og at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

Tilrettelegging for deg med særskilte behov

Skolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen skal likevel ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Dette følger av universitets- og høgskoleloven § 4-3 femte ledd..

Hvis du har behov for spesielt tilpasset studielitteratur, kan du lese mer om dette her.

Alle lærestedene er pålagt å ha en egen kontaktperson samt en egen handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser og en handlingsplan for hvordan de tilrettelegger for disse. Tilretteleggingstjenesten er ansvarlige for å ha oversikt over og koordinere tilrettelegging på lærestedet for studenter som har behov for dette. Du finner en oversikt over kontaktpersonene ved de ulike lærestedene her.

Det er ditt behov som er utgangspunktet for tilretteleggingen. Tilrettelegging kan for eksempel omfatte både fysiske forhold som tilgjengelighet til bygninger, og pedagogiske tiltak som tilrettelegging av undervisningsopplegg og eksamen. Vær oppmerksom på at kravet til tilrettelegging ikke er absolutt. Lærestedet kan la være å tilrettelegge for deg hvis det koster uforholdsmessig mye eller hvis det fører til reduksjon av faglige krav. Her foretar studiestedet en helt konkret vurdering. Hvilke tilbud og ordninger som finnes for tilrettelegging kan variere mye fra lærested til lærested, og det finnes ingen absolutte krav.

Hvis du ikke får den hjelpen du trenger

Om du ikke får den tilretteleggingen du trenger, bør du i første omgang henvende deg til kontaktpersonen for studenter med funksjonsnedsettelser. De skal kunne hjelpe deg å ta kontakt med de som har ansvaret for tilrettelegging av ditt aktuelle studium. Du kan også forsøke å ta kontakt med en studentorganisasjon og be om bistand.

Hvis du ikke når frem, kan du rette en formell klage til lærestedet. Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Du kan også klage saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet etter at du har benyttet deg av muligheten til å klage til klagenemnda.

Individuell utdanningsplan

Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, har etter universitets- og høyskoleloven § 4-2 rett til å få en individuell utdanningsplan. Normalt tar man utgangspunkt i en standardisert plan for det aktuelle studiet, men du kan be om personlig tilpasning eller endring av planen når som helst. For studenter som er tatt opp til studietilbud på mindre enn 60 studiepoeng kan det fastsettes en forenklet studieplan.

Eksamen

Universitets- og høgskoleloven sier at skolen, så langt det er mulig og rimelig, skal legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Dette gjelder også eksamen. Det er ditt behov som er utgangspunktet for tilretteleggingen, og lærestedet vil normalt kreve at du dokumenterer behovet for tilrettelegging ved legeerklæring eller på annen måte. Tilretteleggingen skal gjøre at du får vist hva du kan på lik linje med studenter uten funksjonsnedsettelse, men kan ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Tilrettelegging av eksamen kan for eksempel være at du får en time ekstra tid, at du får bruke pc med retteprogram eller skrivehjelp (at du dikterer, mens en assistent skriver ned det du sier).

Universitets- og høgskoleloven gir styret ved de ulike læringsstedene rett til å bestemme hvilke regler som skal gjelde ved avleggelse av og gjennomføring av eksamener og prøver på de enkelte lærestedene. Dette fastsettes i forskrift for det enkelte lærested og normalt er det også tilgjengelig på hjemmesidene til lærestedet. Vær oppmerksom på frister som de ulike lærestedene har for å søke om tilrettelegging på eksamen.

Får du ikke den tilretteleggingen du mener å ha krav på, kan du klage internt på lærestedet. Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak, og etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Du kan også ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Manglende tilrettelegging kan være diskriminering

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 har bestemmelser om at virksomheter som retter seg mot allmennheten, som høgskoler og universiteter gjør, skal være universelt utformet.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17 har regler om at det kan være diskriminering dersom utdanningsinstitusjonen ikke foretar rimelig individuell tilrettelegging både av lærested og undervisning for å sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

Hvis du ikke når frem med en klagesak om tilrettelegging internt på lærestedet, kan du klage saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet kan gi veiledning og ved klagebehandling avgjøre om du har blitt diskriminert. Les om hvordan du kan kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet her.

Fravær

Det finnes ingen spesielle regler om fravær når du studerer ved universitet eller høgskole, men universitetet/høgskolen kan ha obligatoriske kurs og praksis. Hvorvidt studiet skal inneholde elementer av obligatoriske kurs og praksis, er det i utgangspunktet opp til styret ved skolen, ut fra en faglig vurdering, å bestemme. Dette kan også ha betydning for eksamen.

Fraværet ditt kan få betydning for mulighetene til å gå opp til eksamen. Universitets- og høgskoleloven § 3-10(2) om rett til å gå opp til eksamen sier at: "Oppmelding etter denne paragraf kan nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis". Universitets- og høgskoleloven § 3-10(3) sier at "Styret gir forskrift om adgangen til å gå opp til eksamen, og kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for kandidater som går opp til eksamen uten å være tatt opp som student". Det vil si at reglene inntas i skolenes eksamensforskrift.

Å studere i utlandet

Studenter med funksjonshemming har de samme rettighetene til et utdanningsopphold i utlandet som alle andre studenter. Hvis du har behov for tilrettelegging på lærestedet, må du undersøke hvilke ordninger som finnes på det aktuelle stedet og om du må betale for disse tjenestene.

Vær oppmerksom på at du ikke uten videre kan ta med eventuelle hjelpemidler du har fått fra NAV når du skal oppholde deg i utlandet over lengre tid. Les mer om hjelpemidler i utlandet her.

Studieprogresjon

Deltidsstudier: Hvis du ikke kan studere på heltid, kan du søke om å studere deltid. Du kan søke om støtte fra Lånekassen til å studere på deltid. Les mer om støtte til deltidsstudier hos Lånekassen.

Forsinkelser: Perioder du har fått penger fra Lånekassen, men mangler faglige resultater for, vil bli regnet som en forsinkelse. Du blir regnet som forsinket i utdanningen dersom du stryker til eksamen eller utsetter den, tar eksamen om igjen, slik at du bruker mer enn normert tid eller dersom du avbryter utdanningen uten å bestå eksamen.

Forsinkelse kan føre til konsekvenser for studiefinansieringen. For det første vil du ikke få gjort om lån til stipend hvis du mangler faglige resultater. Lånekassen gjør deler av lånet om til stipend etter at du har bestått eksamen, men blir du forsinket slik at du ikke får tatt eksamen, får du altså et større studielån enn du ellers ville fått.

Når du blir forsinket i fulltidsutdanning, gir Lånekassen støtte i inntil ett år utover normert studietid. Hvis du er mer enn ett år forsinket vil Lånekassen i utgangspunktet ikke gi støtte. Er du mer enn ett år forsinket og dette skyldes redusert funksjonsevne, fødsel eller sykdom, kan du ta kontakt med Lånekassen og søke om å få videre støtte. Lånekassen avgjør dette etter en konkret vurdering av din sak. Du kan ta igjen forsinkelsen ved å ta utdanning uten støtte fra Lånekassen. Les mer om forsinkelse her..

Støtte ved forsinkelse på grunn av nedsatt funksjonsevne

Elever og studenter i høyere og annen utdanning med nedsatt funksjonsevne kan få støtte for forsinkelse ut over 60 studiepoeng.

Dette gjelder dersom læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ditt ikke er tilpasset funksjonshemmingen din. Da blir hele basisstøtten gitt som stipend. Du kan lese mer om dette på lanekassen.no.

Ekstra stipend

Dersom du på grunn av funksjonshemning ikke kan jobbe ved siden av studiene kan du få ekstra månedlig stipend. Du kan også få ekstra stipend hvis du ikke kan jobbe om sommeren. Du trenger dokumentasjon fra lege og søker samtidig som du søker vanlig studiestøtte. Les mer på Lanekassen.no

 

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med FFOs Rettighetssenter

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)

Spørsmål og svar

Kan jeg få støtte fra NAV til å gå på Folkehøyskole?
Hei og takk for at du skriver til oss For å finne en folkehøgskole som kan passe for deg, bør du gå inn på nettsiden til folkehøgskolene i Norg...
Jeg er diagnotisert med asperger syndrom og ble skrevet ut for et par år siden. Det går stortsett bra, men jeg har ett par utfordringer på universitet/høgskolen.
Hei jente 19 år Takk for spørsmålet ditt og beklager at det har tatt litt tid før du får svar hos oss!Jeg syns det høres ut som du lever godt m...
Jeg sliter med å komme meg på skolen. Er trøtt hele tiden og sover vekk dagene mine. Legene holder på å finne ut av det. Tror jeg har ME. Hva skjer om jeg ikke klarer å jobbe?
Hei jente 17 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det strevsomt for tiden og at du...
Jeg har i det siste fått stressanfall slik at jeg ikke får fullført noe i tide og er redd for at dette kan påvirke karakterene mine. Kan jeg kreve ekstratimer i faget jeg holder på å stryke?
Hei gutt 18 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller oss om din brå skolestart i høst og hvordan dette har påvirket deg i etterkan...
Sliter veldig med nynorsk. Er det noen mulighet for at jeg kan få fritak?
Hei Takk for din henvendelse! Forstår at du sliter med nynorsken. Har du snakket med læreren din om dette? Det er viktig at læreren din vet om pro...
Jeg lurer på om jeg har dysleksi, men kun med skrivevansker. Hvilken rettigheter har jeg ved eksamen og senere jobb muligheter?
Hei Gutt 19 år. Takk for at du skriver til oss i Ung.no.Det finnes ulike grader og varianter av dysleksi. Når det gjelder lesevansker er disse ofte...
Jeg er så redd og jeg vet ikke hva som går av meg. Jeg kan plutselig begynne å gråte og få panikk. Da vil jeg bare hjem. Jeg vet ikke hva som er galt.
Hei jente 18 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller oss hvordan du har det. Jeg forstår at du er redd og at du strever med å hån...
Har søkere med spesielle behov krav på å få studieplass i den byen de bor i?   
Hei   Vi har dessverre ingen ordning som gjør det enklere for søkere med spesielle behov, å få opptak ved et lærersted kun fordi det vil være...
Ryggplaget og skolelei - kan jeg være hjemme fra skolen når jeg ønsker? 
Hei Jeg forstår at ryggen plager det mye, og jeg håper det bedrer seg med tiden. På samme måte som du og fysioterapeuten må lage en plan for ryg...
Redd for å ikke greie videregående når jeg har dysleksi.
Hei Det har vært utfordrende å være deg til tider.  Når du har dyslesi, så gjør det det jo mer utfordrende for deg på skolen og du må jobbe ...
Kan jeg kvalifisere til høyere utdanning når jeg har strøket i matte?
Hei I helt spesielle tilfeller kan du få unntak fra kravet om generell studiekompetanse.  Har du en varig sykdom, funksjonshemming eller lignende ...
Jeg har slitt lenge med min psykiske helse. Har byttet psykolog mange ganger. Skal snart på universitet og vil gjerne ha gjort noe for å få tak i problemene mine før det.
Hei jente 18 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller oss hvordan du har det. Jeg forstår din frustrasjon og at det kan være vanske...
Hvor mange eksamener skal jeg opp i?
Hei På vg3 på alle studieforberedende utdanningsprogram skal alle elever opp til obligatorisk skriftlig eksamen i norsk hovedmål. I tillegg til ob...
Jeg har akkurat har startet på Universitetet. Føler det er uoverkommelig. Er konstant utslitt.
Hei Jente 20 år Så fint at du tar kontakt med oss på Ung.no. Jeg forstår at du er fortvilet og at du kan kjenne på maktesløshet! Det er mange s...
Hvor skal jeg studere?
Hei Det er helt naturlig å være litt nervøs for å flytte og studere. Dette gjelder nok for alle uansett hvor sosial man er. Du har rett i at det...
Jeg har nettopp startet på studie og jeg henger allerede langt etter.
Hei jente 20 år Så fint at du skriver til oss på Ung.no og forteller oss hvordan du har det! Jeg forstår at du er fortvilet! Du har snakket med ...
Jeg sliter psykisk på studiet. Kan jeg få en erklæring?
Hei Takk for spørsmålet ditt!  Dette var veldig leit å høre. Det er ikke alltid så lett å flytte til et nytt sted, slik du har gjort. Men vi er...
Finnes mulighet for å ta master? Psykiske problemer. Kan ikke flytte.
Hei, og takk for pørsmål! I et tilfelle som dette anbefaler jeg at du kontakter aktuelle læresteder og spør om de kan legge til rette for deltids...
Studere deltid på jusstudiet?
Hei, og takk for spørsmål! I de fleste tilfeller finnes muligheter til å dele opp studieløpet og ta færre fag/emner av gangen, bruke et ekstra s...
Unntak fra regelen om 21 år - førstegangsvitnemål?
Hei Kvote for førstegangsvitnemål omfatter søkere som ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret, og det er ingen unntak fra denne regelen.I opptak...
Se alle

ukens tema

Skolehverdag

kommentar

#forhomofile: Jeg synes det er helt fantastisk når folk er åpne homofile. Flere ganger møter jeg folk og tenker, skulle ønske de var hetero, for de er jo DRITKULE. Men først å fremst, hvis du er homofil, ikke vær redd for å komme ut av skapet. Jeg tror ikke folk tror det er så rart som du kanskje forestiller deg. Og hvis folk har et problem med homofile, har de ett seriøst problem med hjernen sin også. Det å være homofil er like normalt som det å være hetro. Folk som ikke greier å skjønne dette, greier heller ikke å sette seg inn i den moderne verden. Det kan selvfølgelig være et lite sjokk for venner, familie og dine nærmeste, men hvis de godtar deg som du er, så godtar de dette også. Det burde de i hvertfall. Sånn som vi lever nå så synes jeg egentlig at det er unødvendig å måtte si at det er helt greit å være homofil, lesbisk, trans .osv. Dette burde folk skjønne fra før. Hvis sånn du er ikke skader noen eller særer noen så må du vise det. Verden trenger flere originale personer. Jeg går på en skole der nesten alle er klonet. Det er bare dure klær og dyre ting, og nesten alle de som er populære er kjempeslemme. Sånn burde det ikke være Lik denne kommentaren hvis du er for en ny og bedre verden. Les innlegg Liten pil høyre