Hopp til hovedinnholdet

Ung og skeiv i Sápmi

Ung og skeiv i Sápmi
Begrepet «bonju» (norsk: skeiv) blir ofte brukt i sammenheng med LHBTIQ-spørsmål.

Uttrykket «en minoritet i minoriteten» blir ofte brukt til å beskrive skeive samer. Dette sier noe om hvordan spesielt unge kan oppleve seg selv som unntak fra en gruppe mennesker som allerede er «annerledes».

Offentlig og kvalitetssikret
Ung og skeiv i Sápmi
Begrepet «bonju» (norsk: skeiv) blir ofte brukt i sammenheng med LHBTIQ-spørsmål.

Det samiske samfunnet er et moderne samfunn, men på mange måter et moderne samfunn ulikt det norske. Dette innebærer blant annet et sterkere grep om maskulinitet, læstadianisme og heteronormativitet (antagelsen om at mennesker i utgangspunktet er heterofile). På bakgrunn av den samiske historien kan man oppleve at det har utviklet seg en kultur som er lukket og stille – hvor mennesker skyr det å bryte med normen og stiller spørsmålstegn ved det tradisjonelle. Hvor passer så unge samer som nettopp bryter med normer for kjønn og seksualitet inn i dette bildet?

En minoritet i minoriteten

I både Norge, Sverige, Finland og Russland er samene i mindretall, selv i områder man kan anta de var i flertall – Sápmi. Å være en nasjonal minoritet kan i noen tilfeller oppleves utfordrende, derfor er det også lettere å forstå at skeive samer også kan oppleve ytterligere utfordringer.

Sterke kjønnsroller

Flere har vært inne på hvordan kjønnsrollene står sterkt i det samiske samfunnet, blant annet Arne B. Grønningsæter og Bjørn R. Nuland, forfattere av rapporten «Lesbiske og homofile i Sápmi» (Nuland, Grønningsæter, 2009). Dette kan igjen knyttes til den nevnte maskuliniteten og heteronormativiteten. Å gå imot hva som oppfattes som grunnleggende holdninger i ens samfunn kan være vanskelig.

Viktig med kunnskap

Nettopp fordi det som er «vanlig» tar en så stor plass, kan man spørre seg om det er rom for kunnskap om hva det innebærer å være skeiv. Om man søker opp disse og mange andre ord knyttet til kjønn og legning i samiske oversettelsesprogram og ordbøker vil man unntaksvis finne tilsvarende ord på samisk. Når unge ikke blir møtt med forståelse for hva det betyr å være for eksempel transperson og bifil risikerer man at diskusjonen stopper allerede der. Sammen med både mangel på begreper og definisjoner, skapes en utfordring knyttet til muligheten for å lære.

Mer LHBTIQ-ord i språket

Begrepet «bonju» (norsk: skeiv) er blitt hyppigere brukt i sammenheng med LHBTIQ-spørsmål. At ord knyttet til kjønn og seksualitet får en større plass i det samiske språket kan hjelpe så temaet blir anerkjent, samtidig som skeive er vitne til at en utvikling faktisk skjer. Det skapes en legitimitet – et «bevis» – på at ens kjønn, legning og uttrykk er noe som skal få ta del i dagliglivet.

Åpenhet kommer ikke av seg selv

Det er stadig flere som står frem, snakker åpent og krever å bli sett. Blant annet ble den første samiske Pride-festivalen arrangert i Kiruna (Sverige) i 2014. Dette er med på å bryte med hva som anses som «normalt» og tvinger på mange måter folk i samiske miljøer til å godta også denne gruppen i sitt samfunn. Senere er samiske Pride-festivaler blitt arrangert i Karasjok, Kautokeino og Inari (Finland). I den samiske politikken er det også flere som representerer den skeive befolkningen i Sápmi: Høsten 2017 ble de første åpent skeive valgt inn til det norske Sametinget.

I boken Queering Sápmi presenteres flere samiske personer, deriblant unge, som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Både anonymt og åpent forteller flere om sine opplevelser. Også her vises det til utfordringer knyttet til aksept i nærmiljøet, maskulinitets-idealet og en vegring mot å snakke åpent om kjønn og seksualitet. Prosjekter som Queering Sápmi, sammen med Pride-festivaler, viser at det er en endring som skjer på dette området også i det samiske samfunnet.

Til tross for at mange opplever fordommer når de bryter med det som fremstår som normen i samfunnet, skjer det endringer. Aktivitet i og synliggjøring i politikken gjør at man kanskje blir lettere å være en LHBTIQ-person i det samiske samfunnet. Økt fokus på LHBTIQ-tematikk i Sápmi bidrar til å skape et nytt bilde for samisk barn og ungdom.

Skrevet av:
BonjuSámit.
Kilder:
Grønningsæter, Arne B. & Nuland, Bjørn R. (2009) Lesbiske og homofile i Sápmi – en narrativ levekårsundersøkelse. Fafo 2009. Hentet fra fafo.no. Løvold, Ane Hedvig H. (2015). The Silence in Sápmi – and the queer Sami breaking it. (Masteroppgave, Universitetet i Tromsø). Hentet fra Munin.uit.no. Bergman, Elfrida & Lindquist, Sara. (2014). Queering Sápmi. Qub Förlag. Larsson, C. Balto, T. & Nystad, B.R. (2017). De første åpne homofile på sametinget: - Kommet dit vi bør være. NRK.
Sist oppdatert:
15.10.2018
Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

.
Hei Mange nettsider og apper har 18 årsgrense, men facebookgruppa Skeive mellom 13-25 kan være en mulighet for å være ganske anonym , hvertfall d...