- Jeg ble fortvila og forvirra. En forelskelse oppleves vanligvis som noe positivt, men slik var det ikke for meg.

Forteller det hjemme

Heldigvis hadde Kaja et nært forhold til moren sin, og etter å ha tenkt seg om i to uker, valgte hun å fortelle henne om forelskelsen.

– Jeg visste at mamma ville ta det helt greit, fordi hun har en god kamerat som er homofil.

Far overrasket

Uka etter fikk også far vite om forelskelsen. For han var det mer fremmed enn for mor.

– Men det var likevel helt greit. Han ble bare veldig overrasket, fordi han hadde en forestilling om at lesbiske var veldig maskuline, og det stemte ikke med meg.

 

Er jeg lesbisk?

Kaja var fortsatt ikke helt sikker på sin egen seksualitet. Hun var riktignok stormforelska i ei jente, men det kunne vel gå over? Hun hadde hørt mange ganger at man gjerne var litt forvirra i puberteten, og at en forelskelse ikke behøvde å bety noen ting.

– Det tror jeg skjer svært sjelden. Er man homo, så tror jeg man vet det. Slike råd fører bare til at man blir gående og vente på at det skal gå over, som om det var en sykdom.

Nære venner

I førsteklasse på videregående fikk Kaja to gode venninner fra Oslo Kristne Senter. Som venninner flest fortalte de hverandre om forelskelser og andre personlige ting.

– Jeg visste etter hvert veldig mye om dem, uten at de fikk vite noe om meg. Spurte de meg om gutter, fortalte jeg bare at det hadde de ikke noe med.

Vennene støttet meg

Til slutt valgte Kaja likevel å fortelle dem at hun var lesbisk.

– Fordi de var kristne, hadde jeg trodd at de ville reagere negativt, men de syntes det var greit og støttet meg fullt ut i at jeg måtte få være den jeg var. Etter at jeg fortalte at jeg er lesbisk fikk vi mye bedre kontakt, og endelig kunne også jeg snakke om mine forelskelser.

 

FAKTA

Still sprøsmål og få svar Du kan stille spørsmål om alt som har med homofili å gjøre på ung.no/oss.

Helt naturlig

I dag har Kaja sluttet å fortelle folk at hun liker jenter fordi hun ikke syntes det er noe spesielt å fortelle om.

– Jeg lar heller folk forstå det ved å si for eksempel: "hun jeg var sammen med sist" eller noe sånt, som om det er noe helt naturlig.