De fleste likestillingsutfordringene i Norge skyldes mannsdominans. Menn tjener i gjennomsnitt mer enn kvinner, flere menn har lederstillinger, og i politikken er det flest menn som sitter med makt. Dette er til tross for at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i dag.

Hos Statistisk sentralbyrå (SSB) og på Bufdir sine nettsider finner du gode oversikter, statistikk og kunnskap om hvordan det står til med kjønnslikestillingen i Norge.

 

Menn tjener mer

De siste årene har andelen yrkesaktive kvinner økt, og i dag er det nesten like stor andel kvinner som menn i arbeid. Kvinner har også høyere utdanning enn tidligere, og flere jobber fulltid. Likevel tjener kvinner mindre, og har færre økonomiske ressurser enn menn.

Norske kvinner har 36 % lavere inntekt enn menn. I 2018 var gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinner 382 000 kroner, mens menn tjente gjennomsnittlig 550 300 kroner. Noe av inntektsforskjellen kan forklares i at flere kvinner enn menn jobber deltid, men dette er ikke en tilstrekkelig forklaring.

Selv om kvinner har færre økonomiske ressurser enn menn, og inntektsforskjellene er betydelig, ser vi en positiv utvikling: Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn minker, både i privat og offentlig sektor. Reduksjonen har skjedd samtidig med økt yrkesdeltakelse og høyere utdanningsnivå blant kvinner.

Flest menn med politisk makt

Norges folkevalgte forsamlinger har gått fra å være svært mannsdominert til å få en noe jevnere kjønnsfordeling. Antall kvinnelige representanter på Stortinget har økt jevnlig, og til valget i 2017 var det første gang at andelen kvinner på Stortinget gikk over 40 prosent. Det har vært over 40 prosent kvinner i regjeringen siden Brundtlands «kvinneregjering» ble utnevnt i 1986, og regjeringen har de ti siste årene hatt tilnærmet jevn kjønnsbalanse.

Selv med denne utviklingen er det tydelig mannsdominans i andre deler av politikken. Blant landets ordførere og fylkesordførere er kvinneandelen under 30 prosent, og andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter er i dag 40 prosent.

 

Få kvinnelige ledere

Kvinner er underrepresentert i topposisjoner i arbeidslivet. Bare 1 av 4 toppledere i Norge er kvinner, og 8 av 10 administrerende direktører er menn. I løpet av de siste fem årene har det vært en liten økning i andelen kvinner i lederstillinger på alle nivå. 36,2 prosent av alle norske ledere er kvinner.

Hvorfor kjønnsfordelingen i topposisjoner i norsk arbeidsliv er så skjev og hvorfor mannsdominansen fortsetter, er sentrale spørsmål i likestillingsdebatten.

Velger forskjellige yrker

Det er stor forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder hvilke yrker de velger, og arbeidsmarkedet i Norge er fremdeles kjønnsdelt. Flertall av menn jobber i privat sektor, mens flertall av kvinner jobber i offentlig sektor. Så mye som 70prosent av de som jobber i offentlig sektor er kvinner.

Kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet kan ha flere negative konsekvenser. Det kan for eksempel føre til at en del ungdom ikke velger yrke etter evner og egnethet, men etter hva de oppfatter, eksempelvis gjennom normer, at de passer til. Ulikheter mellom kjønn i arbeidsmarkedet er også tett koblet sammen med andre likestillingsutfordringer slik som kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, utdanningsvalg og arbeidsdeling i familien.

  • arrow_drop_down_circle  Privat og offentlig sektor
    Offentlig sektor drives av staten og kommunen og har blant annet ansvaret for en rekke sosiale tjenester og oppgaver innen helse og omsorg, politi, barnehage, skole etc.

    Privat sektor er bedrifter som eies privat eller av aksjeselskaper. Dette er i hovedsak næringer som drives for skape profitt.

Norge er nummer 2 i verden

Norge er rangert som et av de mest likestilte landene i verden, og er nummer 2 av 153 land på det som heter Global Gender Gap Report(2020). I denne rapporten er det områdene arbeidsliv og økonomi, utdanning, helse og politikk som blir målt.