En drøm

De fleste av oss som har spilt fotball hadde en gang en drøm om å bli proff fotballspiller. For noen er fotball alt. For andre handler det kanskje ikke så mye om selve fotballen, men om å bli kjent. Annerkjennelse, penger, damer? Uansett motivasjonen går det opp for de fleste før eller siden at de sannsynlig aldri kommer til å bli proff. Likevel er det noen som klarer å ta steget videre.

Hvor på banen spiller du?

Hvilke faktorer som er viktig for en fotballspiller avhenger i stor grad hvor han spiller på banen, men faktorer som teknikk, koordinasjon, utholdenhet, hurtighet, styrke og spilleforståelse er uansett viktig. Det flotte med fotball er at selv om man har forskjellige fysiske forutsetninger kan man likevel hevde seg på forskjellige steder av banen.

Er du liten og smidig burde du kanskje spille midtbane, er du stor og tung er kanskje midtstopper eller spiss plassen for deg, og har du bare en middels ballkontroll og spilleforståelse så frykt ikke, du kan fortsatt bli en førsteklasses keeper. For å nå lengst mulig er det smart å bestemme seg i relativt tidlig alder (ca. 14 år) hvor du vil spille. På denne måten kan du finslipe teknikk og fysikk for din rolle.

 

 

Hvor mye trener du?

Det er helt logisk at for å bli proff må man trene veldig mye. Det finnes millioner av barn i verden som ønsker å bli fotballspiller. For å bli bedre enn de holder det ikke bare med talent. Talent kan være viktig, men det er slettes ikke alt. Du må rett å slett trene mer enn alle andre. Da John Arne Riise var 14-15 år trente han 22-23 økter i uka. Riise er riktignok en kraftplugg og kanskje er det ikke nødvendig å trene så mye for alle, men kanskje var det også disse timene som gjorde at han ikke bare ble proff, men også fikk løfte Champions League-pokalen for Liverpool i 2004.

Hvordan trener du?

Dette punktet er todelt, for det omfatter både det fysiske og det mentale. Som sagt handler fotball om å mestre flere faktorer. Det betyr at treningen også må være variert og dette er en av grunnene til at det kan være så morsomt å trene fotball. Det er viktig å trene styrke for å bli sterk og kunne vinne dueller, trene skudd for å score mål. Det er også viktig å trene med ball, med og uten medspillere. For å holde på ballen, spille seg gjennom et forsvar og score mål må et lag bli samspilte og lære seg teori, strategier og spillertrekk. Det er også viktig å trene alene med ball for å opparbeide en best mulig ballfølelse og teknikk.

 

 

Mentalitet

Mentalitet er også veldig viktig for å bli proff. Man må være villig til å trene mye, men ikke minst bra. Gå på trening med den mentaliteten at man er der for å trene. Husk å ha fullstendig fokus og gi alt ved hver trening. Ole Gunnar Solskjær sa ”99% innsats er 100% mislykket.”

Mange trener fotball også for det sosiale. Snakke, tulle og sosialisere kan man gjøre på skolen eller før og etter trening. Hvis laget ditt er for useriøst kan det hende at kvaliteten på treningen ikke er god nok for at du utvikler deg. Det viktigste for å bli proff er trivsel, likevel er det viktig at laget dit er seriøst. Hvis du spiller på et lag hvor samtlige satser er det lettere for deg å holde fokus på din fotballkarriere.

Hvordan satser du?

Det er forskjellige grunner til at folk gir opp proffdrømmen. Ofte er det fordi kombinasjonen av venner, skole og fotball kan bli for tøff. Det er ofte i tiden rundt videregående klinten blir skilt fra hveten. Mange slutter og bruker heller tid på andre ting, som skole og festing. Da er det veldig viktig å være fokusert og klare å holde på målet og drømmen selv om motgangen kan virke endeløs. Selv om fotball er alt for noen kan det være lurt å holde andre muligheter åpne. En skade kan fort gjøre slutt på fotballkarrieren. Det kan også være lurt å ha noen planer etter en eventuell fotball karriere. Derfor er det viktig å ha fokus på skolen ved siden av fotballen.

 

 

Skole og fotball

Spørsmålet er hvordan? En god måte å kombinere fotball og skole på kan være å gå på toppidrettsgymnas, for eksempel Wang eller NTG i Oslo-området. Denne tilværelsen er likevel ingen dans på roser. En venn av meg gjorde dette og det endte med at han sluttet på både fotballaget sitt og Wang og heller startet på den lokale skolen og det gamle fotballaget sitt. Denne erfaringen viser at det tross alt er trivsel som er viktigst.

Det kan være veldig vanskelig å komme inn på toppidrettsgymnas. Selv om du ikke kommer inn må du ikke tro at drømmen er død. Opptakene kan være urettferdige og feil og man har ikke en enorm fordel av å gå på en slik linje egentlig. Man har like mange timer vanlig skole, du kan derfor ikke få trent like mye på egenhånd.

Veien videre

Jeg husker for et par år siden, vi spilte fotballkamp mot rivalklubben vår. Denne søndagen på høsten tapte vi 5-1. Det var kaldt, det regnet og da jeg kom hjem sa jeg til mamma at jeg ikke trodde jeg kom til å bli proff. Det at jeg hadde spilt en elendig kamp og kanskje forårsaket det ene målet var en av grunnene til denne beretningen. Ved siden av dette var det også oppdagelsen av at jeg kanskje ikke passet som noen proff fotballspiller. Jeg var rett og slett ikke villig til å gi det som det kostet.

Jeg hadde en følelse av at ferdighetene hadde stagnert litt og jeg utviklet meg ikke så mye lenger. Nå handlet ikke fotball lenger så mye om å ta nye trikserekorder, skudd og finter, men heller selve treningen og det sosiale. De to sistnevnte punktene er for meg viktig og jeg fortsatte på fotball likevel. Mange får nok den samme oppdagelsen i løpet av ungdomstiden som fører til at mange slutter. Andre klarer å ta steget opp og utvikle seg videre. De klarer å stå imot fristelser som venner, jenter og festing og fokuserer heller på det målet de har hatt hele tiden, nemlig å bli proff fotballspiller.