Hopp til hovedinnholdet

Regjeringer: Slik dannes, endres og oppløses de

Solbergregjeringen utenfor slottet (Foto: Stortinget.no)
FLERTALLSREGJERING: Vi skiller ofte mellom mindretallsregjering og flertallsregjering. Januar 2019 ble Solberg-regjeringen utvidet med KrF og vi fikk en flertallsregjering med 22 statsråder.

Stortingsvalg danner grunnlag for regjeringen. Men hvordan dannes og endres de, og hva skal til for at de går av?

Offentlig og kvalitetssikret
Solbergregjeringen utenfor slottet (Foto: Stortinget.no)
FLERTALLSREGJERING: Vi skiller ofte mellom mindretallsregjering og flertallsregjering. Januar 2019 ble Solberg-regjeringen utvidet med KrF og vi fikk en flertallsregjering med 22 statsråder.

Det parlamentariske systemet i Norge betyr at en regjering ikke kan ha flertallet i Stortinget mot seg. Et viktig arbeid etter et stortingsvalg er derfor å avgjøre hvilke partier som vil være med på å danne eller støtte en regjering. Har et parti uttrykt støtte for at det dannes en regjering de selv ikke er en del av, kalles de et støtteparti. De øvrige partiene som ikke sitter i regjering, kalles opposisjon.

Typer regjering

Regjeringen kan enten bestå av ett parti og dermed utgjøre en ettpartiregjering eller være en koalisjonsregjering, der to eller flere partier går sammen i regjering.

Uavhengig av om regjeringen består av ett eller flere partier, kan den ha et flertall eller mindretall av de 169 representantene på Stortinget bak seg. En flertallsregjering består av ett, eller flere partier, som har flertall på Stortinget, hvis dette ikke er tilfellet snakker vi om en mindretallsregjering.

Ved stortingsvalget i 2017 fikk Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF et samlet flertall på Stortinget. Det vil si at av alle mandatene på Stortinget fikk disse fire partiene mer enn 50 prosent.

Høyre og Fremskrittspartiet hadde fra 2013 og fram til valget i 2017 dannet regjeringen med støtte fra Venstre og KrF. Det vil si at de hadde en koalisjonsregjering(to partier samarbeider), men de hadde ikke flertall alene på Stortinget. De var avhengig av støtte fra Venstre og KrF.

I januar 2018 valgte Venstre å bli med i Regjeringen og vi fikk da en koalisjonsregjering med tre partier. Denne var fremdeles en mindretallsregjering, med støtte fra KrF.

Januar 2019 ble regjeringen utvidet med at KrF gikk fra å være støtteparti til regjeringsparti. Vi har nå en regjering bestående av fire partier, og de har flertall (flertallsregjering).

Statsråder og departementer

I tillegg til statsministeren består regjeringen av et antall statsråder. De kalles ofte også ministre. Dette er personer som har ansvar for hele eller deler av et departement. Det kan også være statsråder som ikke tilhører noe departement, men som har andre oppgaver. Da kalles det en «minister uten portefølje».

Det er statsministeren som selv avgjør hvilke departementer og statsråder han eller hun vil ha. I en koalisjonsregjering skjer dette oftest etter samtaler med de andre partilederne, slik at alle partier blir enige om hvordan regjeringen skal se ut og hvem som skal ha hvilken plass.

 

Endring av regjeringen

Etter at regjeringen er innsatt, kan den i teorien sitte så lenge den vil, så lenge den ikke har et flertall i Stortinget mot seg. Det er vanlig å bytte ut statsråder underveis i en regjeringsperiode. Noen går ut av regjering, andre kommer inn, og andre igjen kan få ansvar for et annet departement eller fagfelt. Statsråder kan også velge å trekke seg frivillig, eller det kan oppstå saker som er så vanskelige for regjeringen at statsråden blir presset til å gå av.

I koalisjonsregjeringer kan også partier gå ut av, og inn i, regjering. Statsministeren er den samme, men partisammensetningen blir da annerledes.

Oppløsning og felling av en regjering

En regjering, ved statsministeren, kan selv velge å gå av. Det kan skje for eksempel i en koalisjonsregjering der det er for store uenigheter internt i regjeringen. Dersom regjeringen får et flertall mot seg på Stortinget, er den etter grunnloven forpliktet til å gå av. Det vanligste er at det fremmes et mistillitsforslag mot regjeringen, dersom den selv ikke velger å gå av etter et valgnederlag.

Regjeringen kan også stille et såkalt kabinettspørsmål. Det vil si at en sak er så viktig for regjeringen at den ikke kan bli sittende dersom den blir påført et nederlag, og derfor heller ikke kan ta ansvar for å gjennomføre et vedtak den er sterkt uenig i.

Etter at en regjering har søkt Kongen om avskjed, enten som følge av et valgnederlag, et mistillitsforslag eller etter et kabinettspørsmål, er det vanligvis det største opposisjonspartiet som blir bedt om å danne regjering. Den avtroppende regjeringen blir sittende til den nye er på plass. I mellomtiden skal det ikke tas kontroversielle politiske avgjørelser – regjeringen styrer formelt sett landet, men uten mye politisk makt.

Skrevet av:
Redaksjonen, ung.no
Sist oppdatert:
30.04.2019
Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Kan folket kaste regjeringen?
Hei  Det korte svaret til spørsmålet ditt, er nei. Folket velger politisk parti og representanter til Stortinget hvert fjerde år. De politiske p...