Målet med adopsjon er først og fremst å gi et godt og varig hjem til barn og ungdom som de biologiske foreldrene ikke kan ta hånd om.

Jeg føler meg norsk! Jeg snakker norsk, jeg lever etter norske normer og regler, jeg lever i en norsk kultur, og mine venner oppfatter meg som norsk på samme måte som de ser på seg selv som norske. Men jeg skiller meg ut. Hudfargen min gjør at jeg for noen kan oppfattes som at jeg også er en del av et annet fellesskap.

Les Aruna Meretes innlegg om sine tanker om å være adoptert

Du kan stille spørsmål om det du lurer på

- også om adopsjon - på ung.no/oss

Her finner du eksempler på spørsmål som er stilt av andre ungdom.

Er du nysgjerrig på historien din? Alle adopterte som har fylt 18 år har rett til å få kunnskap om sin biologiske bakgrunn. Opplysninger om adopsjon og biologisk opphav er strengt taushetsbelagt. Det er derfor bare deg som er adoptert som har rett til disse opplysningene.

For å kunne adoptere et barn fra utlandet, må man være godkjent som adoptivsøker av norske myndigheter. En slik godkjenning kalles forhåndssamtykke. Det er et viktig prinsipp at ingen skal tjene på å selge barn.

Det finnes ulike former for adopsjon av et barn bosatt i Norge; stebarnadopsjon, fosterbarnadopsjon og adopsjon av barn født i Norge (samtykkeadopsjon).

Du har rett til å si hva du vil. Du har rett til å uttrykke det du er opptatt av, det du har på hjertet, det du tenker og føler og mener. Det står i alle barn og unges grunnlov.

Her finner du en kortversjon av Barnekonvensjonen.

Her har vi samlet et knippe gode hjelpetjenester for deg som har det litt vanskelig for tiden, eller som har spørsmål om alt fra problemer hjemme, alkohol, kropp og helse, til verneplikt og førerkort.