Streng alkoholpolitikk

Norge ønsker å redusere negative konsekvenser av bruk og misbruk av alkohol, og fører derfor en streng alkoholpolitikk med kontroll av omsetning, prisregulering og avgifter. I tillegg forsøker de å begrense salget av alkoholsalg ved å ha egne vinmonopol.

Målet med alkoholpolitikken i Norge er å redusere negative konsekvenser av bruk og misbruk av alkohol, både for den enkelte og for samfunnet. Alkoholpolitikken bestemmes av regjering og Storting, og iverksettes av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og kommuner. Også de som jobber på restauranter og i detaljhandel med å selge alkohol, hjelper til med redusere negative konsekvenser av bruk og misbruk av alkohol.

I tillegg er også informasjon om alkohol og forebygging av misbruk også viktige brikker i alkoholpolitikken.

  • arrow_drop_down_circle  Historie
    Dagens alkoholpolitikk i Norge er resultatet av en politisk prosess som har vart i mer enn hundre år. Brennevin kom til Norge på 1500-tallet og ble først brukt som medisin. På 1800-tallet ble det sett på som styrkende drikke, og ble brukt ved flere anledninger. De som eide jord fikk rett til å brenne brennevin og konsumet økte kraftig.

     

    Mot århundreskiftet begynte synet på brennevin å endre seg. De negative sidene ved drikking og rus fikk økt oppmerksomhet. Sammenhengen mellom fyll og samfunnsproblemer som alkohol, fattigdom og kriminalitet ble tydeligere.

    På 1900-tallet spilte folkebevegelser, særlig avholdsbevegelsen og arbeiderbevegelsen, en sterk rolle for den restriktive alkoholpolitikken Norge har sammenlignet med de fleste andre land. En kort periode på 1920-tallet ble det forbudt å omsette brennevin og hetvin (forbudstiden).

Aldersgrenser

I Norge er den nedre aldersgrensen 18 år for å få kjøpt øl og vin (eller annet med tilsvarende alkoholstyrke) og 20 år for å få kjøpt brennevin. Tilsvarende aldersgrenser gjelder også for dem som selger alkohol. Les mer om aldersgrenser og alkohol

En aldersgrense for kjøp av alkohol finnes i mange land, blant annet i alle vesteuropeiske land. Som regel varierer aldersgrensen mellom 16-21 år. Aldersgrenser for kjøp av alkohol er ett virkemiddel for å begrense tilgjengelighet av alkohol blant ungdom. Dette anser man som særlig viktig fordi unge lettere kan ta skade av alkohol enn voksne.

 

Alkoholavgifter

Alkoholavgifter er en egen avgift på alkoholholdige drikkevarer. I Norge er avgiftene ulike for øl, vin og brennevin. Det vil si at man betaler mest i avgift per centiliter ren alkohol når man kjøper brennevin, og minst når man kjøper øl (eller annet med tilsvarende alkoholstyrke).

De fleste land har en egen avgift på alkohol, men avgiftsnivået varierer svært mye. Våre nordiske naboland Danmark, Finland og Sverige har alle lavere alkoholavgifter enn Norge.

Alkoholreklameforbudet

Reklame for alkoholholdig drikke er forbudt i Norge. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn, som drikker med mer enn 2,5 prosent alkohol. I utgangspunktet rammes ikke reklame for lettøl, lettvin og andre alkoholsvake produkter. Lettprodukter må ha et eget varemerke som klart atskiller dem fra alkoholholdige drikker.

Vinmonopol

I Norge er det en statlig monopolordning for salg av sterkøl, vin og brennevin. Staten er eier av AS Vinmonopolet, og det er kun i Vinmonopolets butikker man kan kjøpe sterkøl, vin og brennevin (når det ikke dreier seg om skjenking).

Det var flere grunner til at man i 1922 opprettet Vinmonopolet. Man ønsket at det ikke skulle være privatøkonomiske interesser i salg av vin og brennevin, og at det derved ville være lettere å sikre tiltak for å begrense alkoholskader som for eksempel å unngå salg til mindreårige og berusete, overholde åpningstider og overholde strenge krav til drikkevarenes kvalitet. Monopolordningen gjorde det også enklere å regulere antallet utsalgssteder og lettere å innkreve alkoholavgifter.

 

Promilleregler

I Norge har vi en promillegrense på 0,2. Det vil si at man ikke har lov til å kjøre bil (eller annet motorkjøretøy) dersom alkoholnivået i blodet er mer enn 0,2 promille. Politiet kan både ta enkle pusteprøver av bilførere ved mistanke om promillekjøring, og de kan stoppe bilførere tilfeldig og ta prøver. Kjøring med promille straffes med bøter og betinget eller ubetinget fengsel (avhengig av hvor høy promillen var) og inndragning av førerkortet.

Det er godt dokumentert at alkoholinntak reduserer en bilførers oppmerksomhet og reaksjonsevne, og med økende promillenivå øker også risikoen for en trafikkulykke.

Et stort antall studier har vist at innføring av promillegrense eller senking av promillegrensen har ført til en betydelig reduksjon i omfanget av trafikkulykker. Forskning har også vist at tilfeldige promillekontroller i tillegg reduserer omfanget av promillekjøring og omfanget av trafikkulykker.

Svært mange land har etter hvert innført promillegrenser, som oftest er promillegrensen mellom 0,5 og 0,8. I flere vesteuropeiske land har man i seinere år senket promillegrensen. I noen land har man også lavere promillegrense (0 eller 0,2) for unge bilførere.

Skjenkebestemmelser

Skjenking av alkohol er i Alkoholloven definert som salg for drikking på stedet. Skjenkebestemmelsene i Norge angir hvem som kan skjenke alkohol (bevillingsordning), når man kan skjenke alkohol (skjenketider) og hvem som kan få skjenket (skjenkeregler). I Norge er det den enkelte kommune som gir bevilling for skjenking av alkohol.

Alkoholloven har angitt noen tidsinnskrenkninger for skjenking av alkohol. Hovedregelen er at brennevin kan skjenkes mellom kl. 13.00 og 24.00 og øl og vin mellom kl. 08.00 og 01.00. Kommunene kan innskrenke eller utvide (i noen grad) disse skjenketidene. I tidsrommet 03.00 til 13.00 er det forbudt å skjenke brennevin, og i tidsrommet 03.00 til 06.00 er skjenking av øl og vin forbudt.

Les mer om skjenkereglene på helsedirektoratet.no.

Serveres ikke til berusede personer

I skjenkebestemmelsene heter det at skjenking "… skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas." Åpenbart berusede personer må ikke gis adgang til skjenkestedet, og det må ikke skjenkes til åpenbart berusede personer eller på en slik måte at vedkommende kan antas å bli åpenbart beruset. Aldersgrensene (20 år for brennevin og 18 år for øl og vin) gjelder også på skjenkesteder, og serveringspersonalet har rett og plikt til å kreve at gjestene legitimerer sin alder. Personalet skal også påse at personer som ikke fyller alderskravene, drikker alkohol som skjenkes andre gjester, og at gjester ikke nyter medbragte drikkevarer eller tar med seg drikkevarer når de forlater skjenkestedet.