Hva er alkohol og hvordan fremstilles den?

Det vitenskapelige navnet for alkoholen/spriten vi finner i øl, vin og brennevin som blir solgt over disk i Norge er etylalkohol, eller etanol. Dette stoffet blir fremstil ved gjæring av sukkeret i foreksempel mais, korn, frukter, poteter, og honning. Drikkevarer som øl og vin blir fremstilt ved ren gjæring. Når alkoholkonsentrasjonen når 15-18% dør gjærcellene, og gjæringen stopper opp. Øl, rødvin og hvitvin kan derfor ikke ha større alkoholprosent enn 15. Brennevin – som rom, gin, konjakk, whisky og akevitt, fremstilles ved destillering. I destilleringen blir alkoholen konsentrert gjennom flere prosesser. Brennevin kan derfor ha en mye høyere alkoholprosent og har vanligvis alkoholprosent på mellom 22 og 45%. Det sterkeste brennevinet man får kjøpt på vinmonopolet har 60% alkoholinnhold.

Absorbering av alkohol

Alkoholen går spesielt raskt (blir absorbert) i blodet hvis du drikker den på tom mage. Dette kan føre til en ukontrollert og ubehagelig promille, der man lett kan bli dårlig. Derfor blir man rådet til å spise skikkelig før, eller mens, man drikker alkohol. Å ta annenhver runde med vann eller annen alkoholfri drink mens man drikker alkohol er også en smart måte å beholde kontrollen på promillen.

 

Forbrenning av alkohol

Hvor mye alkohol man tåler og hvor fort den blir tatt opp i blodet varier veldig fra person til person, men menn tåler generelt mer enn kvinner.

Forbrenning er når alkoholen forsvinner fra blodet. Kroppen forbrenner jevnt, med omtrent 0,15 promille per time. Når man har drukket en del alkohol bør man aldri kjøre bil eller moped før minst 12 timer etter at man tok siste drinken. Det finnes ingen spesielle tiltak som kan øke forbrenningen.

Hva er promille?

Mengden alkohol i blodet blir målt i promille, som betyr tusenedel. En promille betyr altså at en tusendel av blodet er alkohol, det er en gram ren alkohol per liter blod. Når man drikker alkohol kan det allerede etter kort tid påvises alkohol i blodet. Promillen kan måles ved pusteprøve eller blodprøve

 

Alkoholens virkning

Virkningen alkohol har på kroppen og hjernen er forskjellig fra person til person, og varierer selvsagt ut i fra hvor høy promille man har. Virkningen er dessuten uberegnelig, en gang man drikker kan man hygge seg og danse, mens man neste gang blir aggresiv og havner i slåsskamp. Virkningen av sprit eller annen alkohol man drikker raskt kan forsterke virkningen på en ofte ubehagelig måte. Generelt blir man påvirket omtrent som dette:

  • Ved 0,5 promille begynner man å kjenne seg påvirket, humøret kan endre seg litt.

  • Mellom 0,5 og 1 promille blir man mer kritikkløs og risikovillig. 
  • Ved 1 promille begynner man å bli ustø, snøvlete og sløv.

  • Når man når 1,5 promille får man ofte problemer med hukommelsen og balansesansen, man er svært ustø.

  • Ved 2,0 promille er man svært beruset og har sterkt redusert kontroll på hva man tenker og gjør.

  • 3,0 promille er livsfarlig, man kan miste bevisstheten, miste kontroll på kroppens funksjoner eller få alvorlige skader på indre organer.

Alkohol påvirker kroppens produksjon av hormoner, noe som kan føre til økt lykkefølelse, eller i motsatt tilfelle økt følelse av stress, aggresjon eller sorg. Å drikke alkohol sammen med bruk av legemidler, kan øke effekten av alkoholen drastisk eller føre til skader på indre organer, og frarådes på det sterkeste.

 

Hva er alkoholisme

Alkohol er avhengighetsskapende hvis man drikker for ofte og for mye. Avhengighet (alkoholisme) skader indre organer og hjerne og går utover personens evne til å fungere fysisk, psykisk og sosialt.