Hva du kan søke om avhenger av hvor dere kommer fra. Les mer om hva som gjelder for ditt hjemland på udi.no.

Det faktiske begrepet som brukes om familiemedlemmer som søker om å komme til Norge er: Familieinnvandring. Familiegjenforening eller familieetablering brukes også. De som søker om familieinnvandring er vanligvis ektefelle, samboer eller barn av en som bor i Norge. Andre typer familiemedlemmer som kan søke er foreldre som har barn i Norge, de som skal gifte seg med en i Norge (forlovede), fosterbarn og helsøsken.

 

Forskjellen mellom familieinnvandringstillatelse og oppholdskort

Noen søkere som har familie i Norge, kan velge mellom å søke om en familieinnvandringstillatelse eller et oppholdskort for familiemedlemmer av EU/EØS-borgere.

Fyll ut informasjon om deg og familiemedlemmet ditt for å sjekke om du kan bruke én av ordningene, eller kan velge mellom de to.

Hvis du har mulighet til å velge mellom de to ordningene, bør du undersøke hvilken som passer best for deg.

 

Fordeler og ulemper ved de to ordningene

Familieinnvandring

  • Du kan søke om permanent oppholdstillatelse etter tre år i Norge.

  • Du må betale søknadsgebyr.

  • Du får rettigheter etter introduksjonsloven (blant annet til norskkurs).

  • Referansepersonen må ha en inntekt på 260 744 kroner i året før skatt I tillegg må inntekten til referansepersonen ha vært på omtrent samme nivå i fjor. Referansepersonen kan heller ikke ha mottatt økonomisk sosialhjelp de siste 12 månedene.

 

Oppholdskort for familiemedlemmer av EU/EØS-borgere

  • Du kan søke om varig oppholdsrett etter fem år i Norge.

  • Du trenger ikke betale søknadsgebyr.

  • Referansepersonen trenger ikke ha like høy inntekt som hvis du søker om familieinnvandring.

  • Hvis du ønsker det, kan du senere søke om familieinnvandringstillatelse.

  • Saksbehandlingstiden er ofte kortere enn for familieinnvandring.

  • Du har ikke rettigheter etter introduksjonsloven.