Norge har mange lover. Sammen med statsbudsjettet er lovverket med på å avgjøre hvordan samfunnet blir. Veien fra idé til ferdig lov kan ta lang tid og være vanskelig, eller den kan være kort og ukomplisert. Leddene loven må gjennom, er imidlertid de samme uansett.

 

Forarbeid

Forberedelsene til de fleste lover og lovendringer skjer i departementene. Det er det departementet som loven vil «tilhøre», som har ansvar for å utrede saken. Deretter skal lovforslaget ut på høring, der blant annet organisasjoner og andre som kan tenkes å ha et syn på loven, blir invitert til å si sin mening. I store, omfattende saker blir det også satt ned et utvalg som kommer med sine anbefalinger. Slike anbefalinger kalles NOU-er (Norsk offentlig utredning).

Lovforslag og komitébehandling

Lovforslagene Regjeringen kommer med til Stortinget, kalles proposisjoner. I tillegg kan alle stortingsrepresentanter fremme forslag. Slike forslag kalles representantforslag eller dokument 8-forslag. Etter at forslaget er lagt fram for Stortinget, blir det sendt til en av komiteene. Komiteene skal diskutere forslaget og avgi sin innstilling til Stortinget. Også komiteene kan invitere til høringer.

 

Stortingsbehandling i to omganger – og godkjenning

Etter at komiteen har kommet med sin innstilling, skal Stortinget ta stilling til forslaget og gå til avstemning. Dersom forslaget får flertall, går saken videre til ny behandling i Stortinget etter minimum tre dager. Dersom dette forslaget også får flertall, skal loven godkjennes av Kongen i statsråd. Der skriver både kongen og statsministeren under på loven. Deretter sendes loven til departementet som har ansvaret for at den trer i kraft.

 

Grunnlovsendringer

Grunnlovsendringer er litt mer omstendelige. Her trenger et forslag minst 2/3 flertall to ganger, andre gang etter at det har vært et stortingsvalg. Grunnlovsforslag behandles av hele Stortinget samlet.