Hopp til hovedinnholdet
Følg ung.no på Snapchat
Gutt spiller på PC (colourbox.com)
Gutt spiller på PC (colourbox.com)

A-Å

Grunnloven 200 år - en kort historie

Eidsvoldmennene
Eidsvoldmennene
You have an error in your SQL syntax; check the manual that corresponds to your MySQL server version for the right syntax to use near ') ORDER BY idQuiz DESC LIMIT 3' at line 4#0 db::q(SELECT idQuiz FROM Quiz WHERE aktiv=1 AND idKategori IN () ORDER BY idQuiz DESC LIMIT 3) called at [/var/www/ung.no/www/classes/class.quiz.php:263] #1 Quiz::sGetDefaultQuizzesByArticle(Article Object ([Articleis_active] => 1,[Articletitle] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[Articlelead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[Articletext] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[Articlefacts] => ,[Articlelink_description] => ,[Articlemeta_description] => ,[Articlemeta_keywords] => ,[Articleshow_title] => 1,[Articleshow_date] => ,[Articleshow_lead] => 1,[Articleshow_comment] => 1,[Articleshow_link] => 1,[Articleshow_list] => 1,[Articleshow_toc] => 0,[Articleshow_author] => ,[Articleshow_share_button] => ,[Articledate_created] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2012-05-14 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_changed] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2017-05-08 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_start] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2003-05-16 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_end] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2037-12-31 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articlecategories] => Array ([0] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => )),[Articleprimary_image] => Array ([element] => Element Object ([Elementfilename] => Eidsvoldmennene.gif,[Elementextension] => .gif,[Elementwidth] => 255,[Elementheight] => 175,[Elementdescription] => Eidsvoldmennene,[Elementdescription_intern] => ,[Elementalt] => Eidsvoldmennene,[Elementis_active] => ,[Elementcolumn_names] => Array (),[*id] => 3624,[*myrow] => ,[*is_valid] => ,[animation] => ,[show_frame] => 1),[options] => Array ([classes] => Array ([0] => image-right))),[ArticleidCategory_main] => 7902,[Articlecategory_main] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => ),[Articleshow_default_vote] => 1,[Articleshow_default_quiz] => 1,[Articletimestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18,[Articleshow_date_in_category] => ,[Articleshow_link_in_category] => 1,[Articleshow_text_in_category] => ,[Articleshow_lead_in_category] => 1,[Articleshow_title_in_category] => 1,[Articlefull_column_width] => 1,[ArticleiconCategory] => ,[Articleid_user] => 1,[Articleuser] => ,[Articleurl] => Array ([] => https://www.ung.no//589_Grunnloven_200_%C3%A5r_-_en_kort_historie.html),[comments] => ,[comment_count] => ,[faqs] => ,[Articletranslation] => ,[*id] => 589,[*myrow] => Array ([idArticle] => 589,[idUser] => 1,[idUserLog] => 247,[idCategory_main] => 7902,[idLanguage] => bk_no,[active] => Yes,[head_title] => ,[title] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[text] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[factbox] => ,[link_description] => ,[meta_description] => ,[meta_keywords] => ,[show_title] => Yes,[show_date] => No,[show_lead] => Yes,[show_text] => No,[show_comment] => Yes,[show_link] => Yes,[show_list] => Yes,[show_tip] => No,[show_user] => No,[show_toc] => 0,[show_readmore] => Yes,[show_default_vote] => Yes,[show_default_quiz] => Yes,[show_qualitystamp] => Yes,[show_related_items_in_text] => Yes,[date_created] => 2012-05-14 00:00:00,[date_last_changed] => 2017-05-08 00:00:00,[date_rss] => 2013-08-14 13:01:01,[date_start] => 2003-05-16 00:00:00,[date_end] => 2037-12-31 00:00:00,[random] => b02bf746,[hits] => 19366,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[timestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18),[*is_valid] => 1,[idLanguage] => bk_no,[head_title] => ,[db_lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[show_qualitystamp] => 1,[show_related_items_in_text] => 1)) called at [/var/www/ung.no/www/views/articles/_related.html.php:16] #2 include(/var/www/ung.no/www/views/articles/_related.html.php) called at [/var/www/ung.no/www/common.inc.php:165] #3 loadTemplate(articles/_related.html, Array ([cArticle] => Article Object ([Articleis_active] => 1,[Articletitle] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[Articlelead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[Articletext] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[Articlefacts] => ,[Articlelink_description] => ,[Articlemeta_description] => ,[Articlemeta_keywords] => ,[Articleshow_title] => 1,[Articleshow_date] => ,[Articleshow_lead] => 1,[Articleshow_comment] => 1,[Articleshow_link] => 1,[Articleshow_list] => 1,[Articleshow_toc] => 0,[Articleshow_author] => ,[Articleshow_share_button] => ,[Articledate_created] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2012-05-14 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_changed] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2017-05-08 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_start] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2003-05-16 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_end] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2037-12-31 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articlecategories] => Array ([0] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => )),[Articleprimary_image] => Array ([element] => Element Object ([Elementfilename] => Eidsvoldmennene.gif,[Elementextension] => .gif,[Elementwidth] => 255,[Elementheight] => 175,[Elementdescription] => Eidsvoldmennene,[Elementdescription_intern] => ,[Elementalt] => Eidsvoldmennene,[Elementis_active] => ,[Elementcolumn_names] => Array (),[*id] => 3624,[*myrow] => ,[*is_valid] => ,[animation] => ,[show_frame] => 1),[options] => Array ([classes] => Array ([0] => image-right))),[ArticleidCategory_main] => 7902,[Articlecategory_main] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => ),[Articleshow_default_vote] => 1,[Articleshow_default_quiz] => 1,[Articletimestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18,[Articleshow_date_in_category] => ,[Articleshow_link_in_category] => 1,[Articleshow_text_in_category] => ,[Articleshow_lead_in_category] => 1,[Articleshow_title_in_category] => 1,[Articlefull_column_width] => 1,[ArticleiconCategory] => ,[Articleid_user] => 1,[Articleuser] => ,[Articleurl] => Array ([] => https://www.ung.no//589_Grunnloven_200_%C3%A5r_-_en_kort_historie.html),[comments] => ,[comment_count] => ,[faqs] => ,[Articletranslation] => ,[*id] => 589,[*myrow] => Array ([idArticle] => 589,[idUser] => 1,[idUserLog] => 247,[idCategory_main] => 7902,[idLanguage] => bk_no,[active] => Yes,[head_title] => ,[title] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[text] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[factbox] => ,[link_description] => ,[meta_description] => ,[meta_keywords] => ,[show_title] => Yes,[show_date] => No,[show_lead] => Yes,[show_text] => No,[show_comment] => Yes,[show_link] => Yes,[show_list] => Yes,[show_tip] => No,[show_user] => No,[show_toc] => 0,[show_readmore] => Yes,[show_default_vote] => Yes,[show_default_quiz] => Yes,[show_qualitystamp] => Yes,[show_related_items_in_text] => Yes,[date_created] => 2012-05-14 00:00:00,[date_last_changed] => 2017-05-08 00:00:00,[date_rss] => 2013-08-14 13:01:01,[date_start] => 2003-05-16 00:00:00,[date_end] => 2037-12-31 00:00:00,[random] => b02bf746,[hits] => 19366,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[timestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18),[*is_valid] => 1,[idLanguage] => bk_no,[head_title] => ,[db_lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[show_qualitystamp] => 1,[show_related_items_in_text] => 1))) called at [/var/www/ung.no/www/views/articles/article.default.inc.php:69] #4 include(/var/www/ung.no/www/views/articles/article.default.inc.php) called at [/var/www/ung.no/www/common.inc.php:165] #5 loadTemplate(articles/article.default.inc, Array ([cArticle] => Article Object ([Articleis_active] => 1,[Articletitle] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[Articlelead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[Articletext] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[Articlefacts] => ,[Articlelink_description] => ,[Articlemeta_description] => ,[Articlemeta_keywords] => ,[Articleshow_title] => 1,[Articleshow_date] => ,[Articleshow_lead] => 1,[Articleshow_comment] => 1,[Articleshow_link] => 1,[Articleshow_list] => 1,[Articleshow_toc] => 0,[Articleshow_author] => ,[Articleshow_share_button] => ,[Articledate_created] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2012-05-14 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_changed] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2017-05-08 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_start] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2003-05-16 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_end] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2037-12-31 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articlecategories] => Array ([0] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => )),[Articleprimary_image] => Array ([element] => Element Object ([Elementfilename] => Eidsvoldmennene.gif,[Elementextension] => .gif,[Elementwidth] => 255,[Elementheight] => 175,[Elementdescription] => Eidsvoldmennene,[Elementdescription_intern] => ,[Elementalt] => Eidsvoldmennene,[Elementis_active] => ,[Elementcolumn_names] => Array (),[*id] => 3624,[*myrow] => ,[*is_valid] => ,[animation] => ,[show_frame] => 1),[options] => Array ([classes] => Array ([0] => image-right))),[ArticleidCategory_main] => 7902,[Articlecategory_main] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => ),[Articleshow_default_vote] => 1,[Articleshow_default_quiz] => 1,[Articletimestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18,[Articleshow_date_in_category] => ,[Articleshow_link_in_category] => 1,[Articleshow_text_in_category] => ,[Articleshow_lead_in_category] => 1,[Articleshow_title_in_category] => 1,[Articlefull_column_width] => 1,[ArticleiconCategory] => ,[Articleid_user] => 1,[Articleuser] => ,[Articleurl] => Array ([] => https://www.ung.no//589_Grunnloven_200_%C3%A5r_-_en_kort_historie.html),[comments] => ,[comment_count] => ,[faqs] => ,[Articletranslation] => ,[*id] => 589,[*myrow] => Array ([idArticle] => 589,[idUser] => 1,[idUserLog] => 247,[idCategory_main] => 7902,[idLanguage] => bk_no,[active] => Yes,[head_title] => ,[title] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[text] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[factbox] => ,[link_description] => ,[meta_description] => ,[meta_keywords] => ,[show_title] => Yes,[show_date] => No,[show_lead] => Yes,[show_text] => No,[show_comment] => Yes,[show_link] => Yes,[show_list] => Yes,[show_tip] => No,[show_user] => No,[show_toc] => 0,[show_readmore] => Yes,[show_default_vote] => Yes,[show_default_quiz] => Yes,[show_qualitystamp] => Yes,[show_related_items_in_text] => Yes,[date_created] => 2012-05-14 00:00:00,[date_last_changed] => 2017-05-08 00:00:00,[date_rss] => 2013-08-14 13:01:01,[date_start] => 2003-05-16 00:00:00,[date_end] => 2037-12-31 00:00:00,[random] => b02bf746,[hits] => 19366,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[timestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18),[*is_valid] => 1,[idLanguage] => bk_no,[head_title] => ,[db_lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[show_qualitystamp] => 1,[show_related_items_in_text] => 1))) called at [/var/www/ung.no/www/views/article_temp.html.php:29] #6 include(/var/www/ung.no/www/views/article_temp.html.php) called at [/var/www/ung.no/www/index.php:220]

I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?

Offentlig og kvalitetssikret
Eidsvoldmennene
Eidsvoldmennene

Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor.

Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag.

Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land.

Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk.

Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no

Kilder:

Stortinget

Store Norske Leksikon

Eidsvoll 1814

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

You have an error in your SQL syntax; check the manual that corresponds to your MySQL server version for the right syntax to use near ') ORDER BY idQuiz DESC LIMIT 3' at line 4#0 db::q(SELECT idQuiz FROM Quiz WHERE aktiv=1 AND idKategori IN () ORDER BY idQuiz DESC LIMIT 3) called at [/var/www/ung.no/www/classes/class.quiz.php:263] #1 Quiz::sGetDefaultQuizzesByArticle(Article Object ([Articleis_active] => 1,[Articletitle] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[Articlelead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[Articletext] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[Articlefacts] => ,[Articlelink_description] => ,[Articlemeta_description] => ,[Articlemeta_keywords] => ,[Articleshow_title] => 1,[Articleshow_date] => ,[Articleshow_lead] => 1,[Articleshow_comment] => 1,[Articleshow_link] => 1,[Articleshow_list] => 1,[Articleshow_toc] => 0,[Articleshow_author] => ,[Articleshow_share_button] => ,[Articledate_created] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2012-05-14 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_changed] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2017-05-08 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_start] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2003-05-16 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_end] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2037-12-31 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articlecategories] => Array ([0] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => )),[Articleprimary_image] => Array ([element] => Element Object ([Elementfilename] => Eidsvoldmennene.gif,[Elementextension] => .gif,[Elementwidth] => 255,[Elementheight] => 175,[Elementdescription] => Eidsvoldmennene,[Elementdescription_intern] => ,[Elementalt] => Eidsvoldmennene,[Elementis_active] => ,[Elementcolumn_names] => Array (),[*id] => 3624,[*myrow] => ,[*is_valid] => ,[animation] => ,[show_frame] => 1),[options] => Array ([classes] => Array ([0] => image-right))),[ArticleidCategory_main] => 7902,[Articlecategory_main] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => ),[Articleshow_default_vote] => 1,[Articleshow_default_quiz] => 1,[Articletimestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18,[Articleshow_date_in_category] => ,[Articleshow_link_in_category] => 1,[Articleshow_text_in_category] => ,[Articleshow_lead_in_category] => 1,[Articleshow_title_in_category] => 1,[Articlefull_column_width] => 1,[ArticleiconCategory] => ,[Articleid_user] => 1,[Articleuser] => ,[Articleurl] => Array ([] => https://www.ung.no//589_Grunnloven_200_%C3%A5r_-_en_kort_historie.html),[comments] => ,[comment_count] => ,[faqs] => ,[Articletranslation] => ,[*id] => 589,[*myrow] => Array ([idArticle] => 589,[idUser] => 1,[idUserLog] => 247,[idCategory_main] => 7902,[idLanguage] => bk_no,[active] => Yes,[head_title] => ,[title] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[text] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[factbox] => ,[link_description] => ,[meta_description] => ,[meta_keywords] => ,[show_title] => Yes,[show_date] => No,[show_lead] => Yes,[show_text] => No,[show_comment] => Yes,[show_link] => Yes,[show_list] => Yes,[show_tip] => No,[show_user] => No,[show_toc] => 0,[show_readmore] => Yes,[show_default_vote] => Yes,[show_default_quiz] => Yes,[show_qualitystamp] => Yes,[show_related_items_in_text] => Yes,[date_created] => 2012-05-14 00:00:00,[date_last_changed] => 2017-05-08 00:00:00,[date_rss] => 2013-08-14 13:01:01,[date_start] => 2003-05-16 00:00:00,[date_end] => 2037-12-31 00:00:00,[random] => b02bf746,[hits] => 19366,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[timestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18),[*is_valid] => 1,[idLanguage] => bk_no,[head_title] => ,[db_lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[show_qualitystamp] => 1,[show_related_items_in_text] => 1)) called at [/var/www/ung.no/www/views/articles/_related.html.php:16] #2 include(/var/www/ung.no/www/views/articles/_related.html.php) called at [/var/www/ung.no/www/common.inc.php:165] #3 loadTemplate(articles/_related.html, Array ([cArticle] => Article Object ([Articleis_active] => 1,[Articletitle] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[Articlelead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[Articletext] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[Articlefacts] => ,[Articlelink_description] => ,[Articlemeta_description] => ,[Articlemeta_keywords] => ,[Articleshow_title] => 1,[Articleshow_date] => ,[Articleshow_lead] => 1,[Articleshow_comment] => 1,[Articleshow_link] => 1,[Articleshow_list] => 1,[Articleshow_toc] => 0,[Articleshow_author] => ,[Articleshow_share_button] => ,[Articledate_created] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2012-05-14 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_changed] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2017-05-08 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_start] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2003-05-16 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_end] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2037-12-31 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articlecategories] => Array ([0] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => )),[Articleprimary_image] => Array ([element] => Element Object ([Elementfilename] => Eidsvoldmennene.gif,[Elementextension] => .gif,[Elementwidth] => 255,[Elementheight] => 175,[Elementdescription] => Eidsvoldmennene,[Elementdescription_intern] => ,[Elementalt] => Eidsvoldmennene,[Elementis_active] => ,[Elementcolumn_names] => Array (),[*id] => 3624,[*myrow] => ,[*is_valid] => ,[animation] => ,[show_frame] => 1),[options] => Array ([classes] => Array ([0] => image-right))),[ArticleidCategory_main] => 7902,[Articlecategory_main] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => ),[Articleshow_default_vote] => 1,[Articleshow_default_quiz] => 1,[Articletimestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18,[Articleshow_date_in_category] => ,[Articleshow_link_in_category] => 1,[Articleshow_text_in_category] => ,[Articleshow_lead_in_category] => 1,[Articleshow_title_in_category] => 1,[Articlefull_column_width] => 1,[ArticleiconCategory] => ,[Articleid_user] => 1,[Articleuser] => ,[Articleurl] => Array ([] => https://www.ung.no//589_Grunnloven_200_%C3%A5r_-_en_kort_historie.html),[comments] => ,[comment_count] => ,[faqs] => ,[Articletranslation] => ,[*id] => 589,[*myrow] => Array ([idArticle] => 589,[idUser] => 1,[idUserLog] => 247,[idCategory_main] => 7902,[idLanguage] => bk_no,[active] => Yes,[head_title] => ,[title] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[text] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[factbox] => ,[link_description] => ,[meta_description] => ,[meta_keywords] => ,[show_title] => Yes,[show_date] => No,[show_lead] => Yes,[show_text] => No,[show_comment] => Yes,[show_link] => Yes,[show_list] => Yes,[show_tip] => No,[show_user] => No,[show_toc] => 0,[show_readmore] => Yes,[show_default_vote] => Yes,[show_default_quiz] => Yes,[show_qualitystamp] => Yes,[show_related_items_in_text] => Yes,[date_created] => 2012-05-14 00:00:00,[date_last_changed] => 2017-05-08 00:00:00,[date_rss] => 2013-08-14 13:01:01,[date_start] => 2003-05-16 00:00:00,[date_end] => 2037-12-31 00:00:00,[random] => b02bf746,[hits] => 19366,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[timestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18),[*is_valid] => 1,[idLanguage] => bk_no,[head_title] => ,[db_lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[show_qualitystamp] => 1,[show_related_items_in_text] => 1))) called at [/var/www/ung.no/www/views/articles/article.default.inc.php:261] #4 include(/var/www/ung.no/www/views/articles/article.default.inc.php) called at [/var/www/ung.no/www/common.inc.php:165] #5 loadTemplate(articles/article.default.inc, Array ([cArticle] => Article Object ([Articleis_active] => 1,[Articletitle] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[Articlelead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[Articletext] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[Articlefacts] => ,[Articlelink_description] => ,[Articlemeta_description] => ,[Articlemeta_keywords] => ,[Articleshow_title] => 1,[Articleshow_date] => ,[Articleshow_lead] => 1,[Articleshow_comment] => 1,[Articleshow_link] => 1,[Articleshow_list] => 1,[Articleshow_toc] => 0,[Articleshow_author] => ,[Articleshow_share_button] => ,[Articledate_created] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2012-05-14 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_changed] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2017-05-08 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_start] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2003-05-16 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articledate_end] => DT Object ([DTis_valid] => 1,[date] => 2037-12-31 00:00:00.000000,[timezone_type] => 3,[timezone] => Europe/Oslo),[Articlecategories] => Array ([0] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => )),[Articleprimary_image] => Array ([element] => Element Object ([Elementfilename] => Eidsvoldmennene.gif,[Elementextension] => .gif,[Elementwidth] => 255,[Elementheight] => 175,[Elementdescription] => Eidsvoldmennene,[Elementdescription_intern] => ,[Elementalt] => Eidsvoldmennene,[Elementis_active] => ,[Elementcolumn_names] => Array (),[*id] => 3624,[*myrow] => ,[*is_valid] => ,[animation] => ,[show_frame] => 1),[options] => Array ([classes] => Array ([0] => image-right))),[ArticleidCategory_main] => 7902,[Articlecategory_main] => Category Object ([Categoryid_parent] => ,[Categoryid_menu] => ,[Categorytype] => ,[Categorytitle] => ,[Categoryshow] => ,[Categorycolorcode] => ,[Categoryurl_path] => ,[Categorysort_order] => ,[Categoryhead_title] => ,[Categoryh1] => ,[Categorymeta_keywords] => ,[Categorymeta_description] => ,[Categorytext] => ,[Categoryorder_id] => ,[Categoryid_main_article] => ,[Categorymain_article] => ,[Categoryid_main_element] => ,[Categorymain_element] => ,[CategoryidResponsible] => ,[Categoryinternal_note] => ,[Categoryarticles_channel] => ,[Categoryparents] => ,[Categorylabels] => ,[*id] => ,[*myrow] => ,[*is_valid] => ),[Articleshow_default_vote] => 1,[Articleshow_default_quiz] => 1,[Articletimestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18,[Articleshow_date_in_category] => ,[Articleshow_link_in_category] => 1,[Articleshow_text_in_category] => ,[Articleshow_lead_in_category] => 1,[Articleshow_title_in_category] => 1,[Articlefull_column_width] => 1,[ArticleiconCategory] => ,[Articleid_user] => 1,[Articleuser] => ,[Articleurl] => Array ([] => https://www.ung.no//589_Grunnloven_200_%C3%A5r_-_en_kort_historie.html),[comments] => ,[comment_count] => ,[faqs] => ,[Articletranslation] => ,[*id] => 589,[*myrow] => Array ([idArticle] => 589,[idUser] => 1,[idUserLog] => 247,[idCategory_main] => 7902,[idLanguage] => bk_no,[active] => Yes,[head_title] => ,[title] => Grunnloven 200 år - en kort historie,[lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[text] => Grunnloven danner grunnlaget for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene innbyggerne i landet har, og grunnloven står over alle andre norske lover. Men veien til å få vår egen grunnlov var ikke bare enkel.

Motstand mot Sverige

I 1814 skrev Danmark under en fredsavtale, den såkalte Kieltraktaten. Der ble de tvunget til å gi fra seg Norge, som hadde vært dansk siden 1380, til Sverige. Ingen hadde spurt Norge hva de ønsket, og motstanden mot å bli svenske var stor. Prins Christian Frederik var stattholder, altså kongens stedfortreder, i Norge. Han var imot at Danmark måtte gi avkall på Norge, og han utnyttet motstanden mot Sverige til å samle støtte for at Norge skulle bli mer selvstendig. Han innkalte flere viktige menn i Norge til et møte 16. februar på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle til en grunnlovsforsamling, eller Riksforsamlingen. Den skulle være sammensatt av folk valgt fra hele landet og fra alle lag. Christian Frederik skulle være statsoverhode.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Riksforsamlingen ble åpnet på Eidsvoll 11. april 1814 for å diskutere forslag til tekst. Det var nedsatt et råd på 15 stykker som tok utgangspunkt i et utkast skrevet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler. Etter rundt en måneds arbeid ble grunnloven vedtatt 16. mai, og den ble undertegnet 17. mai. Samme dag ble Christian Frederik utpekt som Norges konge. Det er altså denne dagen som regnes som grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Grunnloven var inspirert av flere filosofer, samt revolusjonene i USA og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet var viktige. Kongen, Stortinget, Regjeringen og domstolene hadde alle sine oppgaver atskilt fra de andre. Kongen skulle ikke lenger være suveren og eneveldig, men folket skulle, gjennom valg, styre seg selv. Den norske grunnloven var mer demokratisk og lot statsoverhodet få langt færre fullmakter enn i mange andre land. Grunnloven og opprøret mot Sverige førte ikke helt fram slik Christian Frederik ønsket – i november måtte han frasi seg kronen, og Karl Johan av Sverige ble istedenfor konge av Norge. Men med noen endringer for å kunne legge Norge under Sverige ble grunnloven likevel beholdt, og Norge kunne fortsette å utvikle seg mot en selvstendig nasjon, slik det skjedde i 1905 med frigjøringen fra Sverige.

Grunnloven utvikler seg

Det er ikke lett å endre grunnloven – endringer må fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, og det må skje med 2/3 flertall. Likevel har grunnloven blitt endret flere ganger, første gang i november 1814. Senere har det kommet flere endringer – blant annet har jøder, jesuitter og munkeordener nå adgang til landet, etter at disse ble nektet adgang i 1814. Norges urbefolkning, samene, har også fått utvidede rettigheter – den første ordinære grunnlovsendringen fra 1821 ga reindriftssamer stemmerett, og i dagens §110 a står det at staten blant annet skal sikre samisk kultur og språk. Grunnloven har også endret seg i takt med tiden – mens det før kun var menn som hadde arverett til tronen, kan nå også kvinner bli statsoverhoder. Det ligger også inne forslag om å nedfelle FNs menneskerettighetskonvensjon i grunnloven, samt å oversette grunnloven til moderne språkdrakt, siden den og alle endringer og tillegg er skrevet på 1814-norsk. Du finner den komplette teksten til Grunnloven på lovdata.no Kilder: Stortinget Store Norske Leksikon Eidsvoll 1814,[factbox] => ,[link_description] => ,[meta_description] => ,[meta_keywords] => ,[show_title] => Yes,[show_date] => No,[show_lead] => Yes,[show_text] => No,[show_comment] => Yes,[show_link] => Yes,[show_list] => Yes,[show_tip] => No,[show_user] => No,[show_toc] => 0,[show_readmore] => Yes,[show_default_vote] => Yes,[show_default_quiz] => Yes,[show_qualitystamp] => Yes,[show_related_items_in_text] => Yes,[date_created] => 2012-05-14 00:00:00,[date_last_changed] => 2017-05-08 00:00:00,[date_rss] => 2013-08-14 13:01:01,[date_start] => 2003-05-16 00:00:00,[date_end] => 2037-12-31 00:00:00,[random] => b02bf746,[hits] => 19366,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[timestamp_last_changed] => 2017-05-08 13:43:18),[*is_valid] => 1,[idLanguage] => bk_no,[head_title] => ,[db_lead] => I 1814 fikk Norge sin første grunnlov. Hvordan skjedde det, og hvilken betydning har den i dag?,[internal_notes] => Kraftig revidert i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Skrevet mye mer tekst og utvidet. Kilder: SNL, Stortinget.no og Eidsvoll 1814. 21022014. SÅ,[show_qualitystamp] => 1,[show_related_items_in_text] => 1))) called at [/var/www/ung.no/www/views/article_temp.html.php:29] #6 include(/var/www/ung.no/www/views/article_temp.html.php) called at [/var/www/ung.no/www/index.php:220]

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)
Anonym
0
09.04.2015 12:40:42
Hva hadde egentlig skjedd vis norge ikke hadde grunnlov? O.o
17.mai
0
17.05.2014 13:33:12
Fantastisk! Artikklen er skrevet bra. Man forstår alt. Fenomenalt. Nu kan vi bare gå ut med mye kunnskap om det.
Hei
1
13.05.2014 19:17:01
Masse god tekst
hi
1
17.01.2014 09:05:42
nyttigt
hej
2
29.05.2013 10:10:30
synes det burde stå litt mere, men ellers takk for fakta! jeg trenger masse masse informasjon om 17 mai, har framleggelse! Skal framlegge foran min klasse og de er nesten alle sammen danskere! Lol ;D
lol
8
27.04.2011 11:08:01
Drit bra!!!!
HALLA
7
27.04.2011 11:07:36
HEI DETTE VAR KJEMPE BRA FAKTA
HEI
6
27.04.2011 11:06:58
BRA
ty
6
10.02.2011 18:27:47
y
The Addi
8
16.05.2007 12:37:48
Jeg synes det burde stå en del mer info...
et eller annet med I
3
29.05.2013 10:09:06
helt enig ;==
anonym
6
15.05.2007 15:03:00
bra fakta
Håkon
6
15.05.2007 10:08:03
dette var kult dritbra og smar:);):-)
LA
5
14.05.2007 09:48:40
Bra detta .hahahah

Spørsmål og svar

Har militæret mer makt enn politiet?
Hei Hei! Det er ikke helt enkelt å sammenligne rollene til Forsvaret og politiet, da kapasitetene brukes på forskjellige områder og i forskjellige...
Hvordan lager man en grunlov i dag?
Hei Siden Norge allerede har en Grunnlov, vil det ikke være aktuelt å lage en helt ny en. Dersom det skal foretas endringer i Grunnloven eller andr...