Dette bør du vite om reklame

Men først: reklame kommer av det latinske ordet reklamare som betyr å rope ut og stadig gjenta. Reklame er et av de viktigste hjelpemidlene butikker, organisasjoner, nettsteder og lignende bruker for å få solgt sine varer og tjenester - og alle blir påvirket.

Alle blir påvirket

Hver dag blir du utsatt for reklame forskjellige steder. Reklamen brukes i sosiale medier, på bussen, i butikken, på tv og stort sett alle steder fok oppholder seg.

Reklame brukes ikke bare for å vise oss hvilke varer som finnes, men skal også spille på følelser, behov og ønsker. På den måten får den oss til å gjøre det den ber oss om, som å kjøpe noe vi ikke visste vi måtte ha.

Reklamen retter seg ofte inn mot spesielle aldersgrupper og målgrupperi samfunnet. Men utgangspunktet er det samme; å tiltrekke seg oppmerksomhet, og å få deg til å bli en kunde og interessert i det som det reklameres for.

Hvorfor reklamerer man?

Firmaer, institusjoner, organisasjoner, butikker og privatpersoner bruker reklame som virkemiddel, og målet er alltid å selge og reklamere for et produkt eller en tjeneste som tilbys.

En nyetablert bedrift trenger f.eks. å få folk til ¨vite at de finnes. Da er det naturlig å sette igang en reklamekampanje, som kan bestå av flyers/papirreklame, sette inn annonser på nettet, i sosiale medier, i aviser, på tv og lignende. Dette gjør de for å gjøre deg oppmerksomme på produkter og tjenester de selger.

Butikker, firmaer, selskaper og lignende bruker alle reklame som hjelpemiddel, for å nå ut til deg og meg.

Ungdom er en spesielt populær målgruppe

Noen målgrupper er større og mer interessante for de som reklamerer enn andre. Mange mener ungdom er mer mottakelige for reklame enn voksne, fordi de har mindre erfaring og derfor mindre mulighet for å kunne dømme reklame kritisk.

I tillegg er de fleste ungdommer i en fase hvor de prøver å finne sin egen identitet og plassering i miljøet og samfunnet. Dermed kan det også være ekstra vanskelig for ungdom å ha et bevisst og kritisk forhold til reklame.

Noen spesielle produkter eller tjenester, slik som mobiler, klesmerker, apper eller lignende, brukes også mye av ungdom. Da vil ungdommer være en naturlig målgruppe for reklame av disse produktene og tjenestene.

Ikke uventet vil mange selskaper forsøke å utnytte ungdommers sårbarhet og usikkerhet, og mange reklamer bruker gjerne virkemidler i reklamer som de vet vil treffe ungdommen. Derfor er det viktig å alltid være kritisk overfor reklame, og tenke nøye gjennom om du virkelig ønsker eller trenger det produktet - eller om du bare har latt deg påvirke av reklamen.

Reklamefritt på skolen

En god huskeregel er å vite at reklame ikke bryr seg om deg som person eller ønsker å hjelpe deg. Reklame er bevisst utformet av eksperter, og er laget for å henvende seg til følelsene dine og overbevise deg om at du trenger eller mangler akkurat dette produktet.

Særlig barn og ungdom står overfor et økende kommersielt press i hverdagen. De utsettes for kjøpepress, identitetspåvirkning og makt fra både grupper og enkeltpersoner i miljøet og samfunnet. Dette er noe av grunnen til at Forbrukertilsynet ønsker reklamefrie skoler i Norge.

Det er ønsker også organisasjoner, offentlige etater og reklamebransjen selv - skolen må være en frisone der ungdom ikke utsettes for reklame eller kjøpepress.

Forbud mot alkohol- og tobakksreklame

For å beskytte forbrukere er det en rekke begrensninger knyttet til reklame. Det er ikke tillatt med villedende eller usann reklame, eller reklame for skadelige produkter som alkohol og tobakk. Dette forbudet mot alkohol- og tobakksreklame ble innført allerede i 1975.

Ikke la deg påvirke!

Neste gang du besøker en butikk eller er innom en nettbutikk - prøv å vær bevisst på det du gjør. Trenger du egentlig den varen, eller titter du bare for å fordrive tida?

Husk også på at både nettbutikker og vanlige butikker er utformet med lys, farger og musikk som skal forsøke å påvirke deg som kjøper. Jo større og mer tiltrekkende en salgsplakat er, jo enklere er det å få oppmerksomhet din.

Hvis du tenker på deg selv som et lett bytte som er tiltrukket av en vare på grunn av et salgstriks, innser du plutselig at du er et offer. Og hvem vil vel være det?