Først og fremst så betyr det å ha en kjæreste at du har noen å være glad i! Den følelsen av å være med noen som er glad i deg tilbake. Når du sier ja til å være kjæreste er det som oftest fordi du er forelsket og du liker den andre veldig godt.

Selv om du har en kjæreste, setter du selv dine grenser og bare du bestemmer over din egen kropp og hvordan du tenker og er. Å være kjærester er ingen formell avtale, og begge parter har rett til å gjøre det slutt uten at det skal få noen konsekvenser.

Ulike holdninger til det å ha kjæreste

For mange familier er det viktig at barna har kjæreste og gifter seg med en med samme bakgrunn, for eksempel samme religiøse, etniske eller kulturelle bakgrunn.

En del familier og miljøer ser på det å ha kjæreste som synd eller forbudt, og mener at man ikke kan ha kjæreste før man gifter seg. Særlig kan dette gjelde jenter, fordi enkelte familier og miljøer har sterke forventninger til at jenta skal være jomfru når hun gifter seg.

Foreldre kan mene at de skal involveres i jenta eller guttens valg av ektefelle. Arrangert ekteskap er lovlig i Norge, dersom det er frivillig inngått fra begges side.

«Dobbeltliv»

Det er ikke lett å styre hvem du blir forelsket i! Følelsene dine og dine ønsker og behov kan ofte komme i konflikt med familiens forventninger.

Det kan være vondt å være forelsket i en som familien ikke vil akseptere.

Enkelte ungdommer har «hemmelige kjærester» som familien ikke vet om. Mange unge synes det er slitsomt å leve et «dobbeltliv» og lyve for familien, og er plaget av dårlig samvittighet på grunn av dette. Mange er også redd for at noen skal oppdage det hemmelige kjæresteforholdet, og hvilke konsekvenser det da vil få. Det kan også være vanskelig å se på at andre ungdommer får lov å ha kjæreste, mens man selv opplever at familien ikke vil akseptere dette.

Noen unge som ikke får lov av familien å ha kjæreste, velger å gifte seg eller forlove seg tidlig for å gjøre forholdet til den de er sammen med «lovlig» i familiens og miljøets øyne.

For noen kan dette være en løsning dersom de føler seg klar for ekteskap, mens andre kan oppleve vanskeligheter fra familien og ektefelle, dersom de senere ønsker å skille seg. Noen opplever press fra foreldrene til å gifte seg med den man vil være kjæreste med.

Snakk om temaet hjemme

Noen foreldre kan ha et ønske om å beskytte barna fordi de vet hvor lett det er å bli forelsket i ungdomstiden.

Det er ikke alltid foreldre skjønner hva barna opplever – når barna møter to ulike verdener hjemme og på skolen. Og det er ikke lett for barna å forstå foreldrenes ønsker og bekymringer dersom dette ikke er et tema hjemme.

Opplever du at foreldrene kontrollerer deg?

Selv om du har rettigheter etter norsk lov, kan det være du føler at du ikke har mulighet til å bestemme selv. Det er helt vanlig at foreldre setter grenser for å beskytte sine barn, men i noen tilfeller er grensene urimelige og går på tvers av dine rettigheter.

Foreldrene dine skal ha gode grunner for å kunne nekte deg å ha venner eller kjæreste. Hvis de nekter, er det viktig at de forklarer deg hvorfor. Og foreldrene dine har uansett ikke lov til å presse deg til å gifte deg hvis du ikke vil. Hvis foreldrene dine ikke klarer snakke om det eller du ikke tør å ta det opp med dem, kan du be om hjelp.

Dine rettigheter

I barneloven står reglene om barn og foreldre. Barn over 12 år skal ha mye å si om personlig valg. I Norge har alle barn rett til tanke- og religionsfrihet. Hvis det er ting innenfor din religion som du er uenig i, har du all rett til å mene det og til å si det.

Du velger selv hva du vil tro på og ikke. Når du er fylt 15 år, har du selv rett til å melde deg inn og ut av trossamfunn. Fra du er 18 år bestemmer du selv over ditt eget liv. Det betyr at du fritt har rett til å velge om du vil være sammen med noen og hvem du vil være sammen med.

§ 31: Fra barnet er 7 år skal foreldrene høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser for barnet. Barnets meninger skal bli vektlagt etter alder og modenhet. Det skal legges stor vekt på hva barnet har å si fra 12 års alder.

§ 32: Fra 15 år bestemmer barnet helt selv over valg av utdannelse, og kan melde seg inn eller ut av organisasjoner og trossamfunn.

§ 33: Barnet skal få mer og mer ansvar/selvbestemmelsesrett med alderen fram til det blir myndig.

Hvor kan du få hjelp?

Kjenner du deg igjen, eller ønsker du å snakke med noen om dette?

Still spørsmål anonymt på ung.no

På ung.no/oss kan du stille spørsmål anonymt og få hjelp og råd.

Helsesykepleier/rådgiver/sosiallærer

Ved ungdoms- og videregående skoler er det skolehelsetjeneste, sosiallærer og rådgiver som du kan snakke med. De kan også hjelpe deg med å ta kontakt med andre hjelpeinstanser. Du kan også kontakte helsestasjon for ungdom.

Minoritetsrådgivere på utvalgte skoler

Noen skoler har minoritetsrådgivere som spesielt skal hjelpe elever med innvandrerbakgrunn. Minoritetsrådgiverne er spesielt opptatt av elever som er under giftepress og elever som er i ferd med å slutte på skolen uten å bestå eller fullføre. Minoritetsrådgiverne kan enten hjelpe deg selv, eller skaffe deg hjelp fra andre. Les mer om minoritetsrådgivere.

Familievernkontorene

Finn ditt familievernkontor.

Alarmtelefonen for barn og unge

Alarmtelefonen er en gratis nødtelefon som er åpen når barnevernet har stengt, fra 15.00 til 08.00 og hele døgnet i helgene. Tlf. 116 111 (fra utlandet 00 47 95 41 17 55), SMS 41 71 61 11, e-post:alarm@116111.no .

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Røde Kors-telefonen er en informasjonstelefon for hele landet, hvor du kan få råd av noen med kunnskap om temaet og hjelp til å komme i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet.

Ring tlf: 815 55 201 (man - fre, 09.00 - 16.00),

e-post: info.tvangsekteskap@redcross.no

Hjelpekilden

Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser. Du kan ta kontakt via telefon, chat eller epost. Les mer på deres hjemmesider om åpningstider og finn kontaktinformasjon. hjelpekilden.no