Hva er dyremishandling?

Alt som kan gjøre at dyr ikke har det bra, og lider, kan regnes som dyremishandling eller dyreplageri. Dersom noen lar hunden sin være alene hjemme i dagevis uten tilsyn og selskap, er det dyreplageri. Dersom noen unnlater å mate dyrene sine, er det dyremishandling. Dyr vil heller ikke ha det bra dersom noen lar dem bli igjen i en innestengt bil i sommervarmen, uten å ha et vindu åpent. Slag, spark og annen vold mot dyr er en av de verste formene for dyremishandling.

Ulike typer dyremishandling

    Vanskjøtsel

    Avsagte straffedommer viser at de fleste tilfeller av dyremishandling som ender i retten, dreier seg om vanskjøtsel: Husdyr har blitt sultet, tørstet og har omkommet i sin egen avføring.

    Vold som underholdning

    Den vanligste formen for ulovlig dyrevold for underholdningens skyld er hundekamper. Hunder, som gjerne er av bestemte "kamphundraser", trenes opp til å bli aggressive mot andre hunder. Deretter slippes de sammen med andre kamptrente hunder for å slåss, eller med alminnelige, utrente hunder. Kamphundene skader eller dreper motstanderen til underholdning for eieren og andre tilskuere. Slike kamper organiseres gjerne i bestemte miljøer og involverer gjerne pengespill.

    Tilfeldig vold

    Erfaring viser at tilsynelatende tilfeldige voldsangrep mot dyr forekommer. Volden skjer ved at barn, ungdom eller voksne plager tamme eller ville dyr uten hensikt eller for å more seg.

    Seksualisert vold

    Pornografi som involverer dyr er i følge straffeloven § 317 forbudt å produsere eller omsette, men dyrene mangler likevel et grunnleggende rettsvern mot seksuelle overgrep. Seksuelle overgrep mot dyr er straffbare hvis fysiske skader kan påvises på dyret.

 

 

Hvorfor mishandler noen mennesker dyr?

I mange tilfeller lider dyr fordi eieren rett og slett ikke vet hvordan dyret skal tas vare på på best mulig måte. På Dyrebeskyttelsens nettsider kan du få råd og tips til hvordan ulike dyr best tas vare på.

Hvis du kjenner noen som ikke klarer å ta vare på dyret sitt kan du hjelpe til med for eksempel passe dyret av og til, hjelpe eieren med å finne en ny eier, eller du kan ringe Dyrebeskyttelsen og spørre hva de anbefaler.

I andre tilfeller finner mennesker på å plage og mishandle dyr – enten sine egne eller andres. Hvorfor noen ønsker å gjøre slikt, er vanskelig for de fleste av oss å forstå. Kanskje er det fordi de syns det er gøy å se hvordan dyret reagerer, kanskje fordi de blir sinte og lar det gå ut over dyret, fordi de vil tøffe seg, eller av andre grunner. Spesielt på sommeren hører man mange skrekkhistorier om dyr som har blitt lemlestet, kuttet opp, druknet eller lignende. Dyremishandling skjer likevel hele året.

Hva kan du gjøre?

Hvis du ser, eller vet om, noen som plager eller mishandler dyr, er noe av det viktigste og beste du kan gjøre å si ifra at du ikke syns det er ok. Du bør også ringe Dyrebeskyttelsen dersom du vet om noen som ikke tar ordentlig vare på dyret sitt, hvis du ser noen mishandle dyr, eller hvis du for eksempel oppdager at en hund er alene i dagevis.

Dyrebeskyttelsen kan deretter undersøke saken, og dersom saken er alvorlig nok, kan de anmelde forholdet til politiet.

Hva sier loven?

Dyrevernloven skal verne dyr mot mishandling og uverdig behandling. Strafferammen er inntil 3 år i fengsel for grove brudd på loven.

En person som er dømt for dyremishandling mer enn én gang kan tape retten til å eie dyr eller ha med dyr å gjøre. Det finnes ingen oversikt over personer som er fradømt retten til å ha dyr, og det føres heller ingen form for kontroll med hvem som anskaffer seg dyr. Den som har medvirket til dyremishandling, kan også tape retten til å eie dyr eller ha med dyr å gjøre.