Regelmessig mens er et tegn på at kroppen fungerer og har det bra. Når den ikke kommer som den skal, kan det være grunn til å reagere og sjekke litt ut. Du kan prate med helsesykepleier eller fastlege om du bekymrer deg for at mensen ikke kommer som den skal.

Dette gjelder ikke om du bruker langtidsvirkende prevensjon. Da vil mensen bli mindre eller kanskje helt borte på grunn av hormonene i prevensjonen og det er ikke farlig.

Mensen og prevensjon

Bruker du hormonell prevensjon vil mensen bli endret. Bruker du p-piller eller p-ring med østrogen, kan du få en regelmessig blødning for eksempel en gang i måneden og i tillegg utsette den om du ønsker det. Hvis du bruker gestagen prevensjon (gestagenpille, hormonspiral, p-sprøyte eller p-stav), vil du blø mindre og mer uregelmessig, og kanskje ikke blø i det hele tatt. Variasjoner her er helt vanlig. Få mer info om hva du kan forvente når du får resept.

FAKTA

Husk å skrive ned når du har mensen, så vet du hvordan din menssyklus er og da vet du også når det er forandringer som du bør reagere på.

Har aldri hatt mensen

Mensen kommer vanligvis før fylte 16 år. Hvis den ikke har kommet til det, trenger det ikke å være til bekymring. Rådet er imidlertid at det er lurt å ta en prat med legen om mensen ikke har kommet til du er 16 år.

Etter ubeskyttet sex

Har du hatt ubeskyttet sex er det viktig å ta en graviditetstest om mensen ikke kommer. Uteblitt mens kan da bety at du er gravid. Det kan være lett å glemme at det er ganske lett å bli gravid om du ikke bruker prevensjon. Hvis du tar testen tre uker etter samleiet, kan du være sikker på at resultatet er til å stole på.

Spiseforstyrrelser

Hvis du har en spiseforstyrrelse, kan det påvirke mensen. Spiser du veldig lite og blir undervektig, vil det å få mindre og sjeldnere mens kunne forventes. Også andre spiseforstyrrelser kan gi endringer i blødningsmønsteret.

Stress

Mange jenter opplever at mensen blir utsatt i perioder med mye stress. Stresshormoner i kroppen påvirker hormonene som styrer mensen, så det vil ikke være så rart. Det er ikke farlig, men kan tas som et tegn på at det er lurt å prøve å redusere stresset.

Bekymring

Tilsvarende som for stress, kan kroppen reagere med blant annet forsinket mens om du bekymrer deg mye. Også lite søvn og slitenhet kan påvirke mensen.

Trening

Hvis du trener veldig mye, kan det gjøre at du blør mindre. Blir mensen borte kan det være et varsel om at du spiser mindre enn det kroppen din trenger. Husk at økt treningsmengde også gir det et økt kaloribehov for å opprettholde alle kroppens viktige funksjoner og for å få godt utbytte av treningen.

Brukt nødprevensjon

Hvis du har tatt "angrepille"/nødprevensjon, vil ofte mensen bli litt forskjøvet. Du kan få mensen tidligere enn forventet eller senere. Har den ikke kommet en uke etter forventet tidspunkt, kan du ta en graviditetstest for sikkerhets skyld.

 

Medisiner

Noen medisiner kan påvirke mensen. Prat med fastlege din om du opplever det.

Mens som uteblir lenge uten grunn

Hvis du er sikker på at du ikke er gravid og mensen fortsatt ikke kommer og det går uker og måneder, er det vanligvis ikke noe å bekymre seg for. Det er først når det har gått 6-12 måneder at du eventuelt trenger å prate med lege om det og finne mer ut av årsaken.

God indikator

Mensen en god indikator på at alt er bra og på at du ikke er gravid. Bli kjent med din egen syklus og noter deg dato for mensen, slik at du kan reagere om den ikke kommer som ventet. Bruker du hormonell prevensjon vil det være det som styrer blødningen. Da er det annerledes blødning enn om du ikke bruker det. Det er ikke noe farlig. Bruker du prevensjonen som du skal, er det veldig liten fare for graviditet.