Kreft er et samlenavn på ulike kreftsykdommer. Felles for kreftsykdommene er at de starter med ukontrollert celledeling. Det finnes om lag 200 ulike kreftsykdommer.

Kreftcellen

Kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler som har ulike egenskaper avhengig av hva slags funksjon de har. Det produseres hele tiden nye celler som erstatning for dem som skades eller dør. Nye celler blir til ved at celler dobler sitt arvestoff (DNA) og deler seg i to.

Ved kreft har det imidlertid oppstått feil som gjør at celler deler seg ukontrollert og ikke utfører de oppgavene de friske cellene ville ha gjort. Etter hvert som kreftcellene fortsetter å dele seg, skjer det en opphopning av kreftceller i organet der den ukontrollerte veksten startet. Dermed dannes en kreftsvulst.

 

Svulst

Kreftcellene danner sammen en svulst. Dette kan, når svulsten er blitt stor, kjennes eller sees som en kul. Etterhvert vil svulsten kunne forstyrre funksjonen i organet som denne ligger i. Ved kreft i hjernen vil det kunne oppstå epileptiske anfall. ved kreft i lungene vil det kunne oppstå hoste og tung pust.

Godartet eller ondartet

Det skilles mellom godartede og ondartede svulster. En ondartet svulsttype har forruten den ukontrollerte veksten også den egenskapen at den vokser inn i omgivende vev og kan spre seg til andre deler av kroppen.

 

Spredning

En kreftsvulst kan spre seg dersom celler løsriver seg og føres med lymfe- eller blodårer til andre deler av kroppen. Svulsten kan også trenge inn i vev som ikke er dens eget. Slik kan kreftceller få feste i friskt vev og lage nye kreftsvulster. De kalles metastaser, og man sier da at kreften har spredt seg eller kaller det for spredning.

Undersøkelse og behandling

Det kan ta tid å finne ut om en person har kreft og hvilken type kreft det er. De vanligste behandlingene er cellegift, kirurgi og stråling. I blant bruker man flere av disse på samme person.