Stamming kan være ekstra vanskelig i oppveksten. På skolen skal mye fremføres muntlig, og i venneflokken kan det føles som et nederlag å ikke kunne snakke når en har lyst.

Hva er stamming?

Stamming er en taleflytvanske og en kommunikasjonshemming. Den oppstår som regel i 2-5-årsalderen. Mellom 8 og 13 prosent av alle barn stammer i løpet av språk- og taleutviklingen, mens rundt en prosent av den voksne befolkningen stammer.

Dette innebærer at en stor andel barn vokser stammingen naturlig av seg, minst 75 prosent. Hvis et barn fortsetter å stamme i en alder av sju år, er det sannsynlig at stammingen vil vedvare.

Stamming høres som unaturlige brudd i talen. En som stammer repeterer ord, setninger og/eller ordlyder. Dette er den hørbare stammingen, men den utgjør en mindre andel av den totale stammingen hos den som stammer.

Stamming er mer enn brudd i taleflyten. For å forklare det, bruker man metaforen om et isfjell, der den hørbare stammingen er isfjellet over vann, mens samtlige tanker og følelser personen selv har knyttet til stammingen er under vannoverflaten. Det er da snakk negative følelser om egen stamming som frykt, skam, skyldfølelse, angst, håpløshet, isolasjon og fornektelse.

Alt som er under isfjellet kalles skjult stamming, og her kan det legges til at mange som stammer velger å skjule stammingen ved å bytte ut visse ord, unngå situasjoner, eller hun/han går inn for å skjule stammingen helt.

Årsakene til stamming

Man har ikke det endelige svaret ennå på hva stamming skyldes, men nyere forskning har kommet frem til at personer som stammer mest sannsynlig er arvelig disponert for stamming. Det er mange forskjellige negative miljøfaktorer som kan bidra til å utløse stamming i småbarnsalder. Relativt ny forskning har kommet frem til at barn ned i treårsalder kan ha negative følelser knyttet til at de snakker annerledes enn andre jevnaldrende (stamming). Et negativt talemiljø kan utløse mer alvorlig stamming.

Hvordan behandler man stamming?

Noen «mirakelkur» eller medisin mot stamming finnes ikke. Den behandles langsiktig av logoped. Anbefalt behandling er at man jobber både med miljøfaktorene (f.eks. trening på å oppsøke utfordrende situasjoner) og flytskapende taleteknikker. Dette vil styrke selvbildet til den som stammer og forhold til omgivelsene, og redusere stammingen. Mye av dette kan gjøres i selvhjelps-grupper.

Senere års forskning og praksis viser at jo tidligere det gripes inn, jo større er sjansen for å forebygge en negativ stammeutvikling. Hjernen kan utvikle og tilpasse seg hele livet, men for tale og språk avtar denne evnen når vi blir voksne. Derfor har man størst effekt av behandling av stamming i småbarnsalder.

Noen råd til deg som stammer

  • Vær åpen til vennene dine og til lærerne om stammingen.

  • Ikke isoler deg. Snakk heller så mye som du har lyst til. Du vil oppleve at du blir respektert for å tørre å snakke.

  • Det kan være bra å ha kontakt med andre på egen alder som også stammer. Besøk gjerne NIFS på Facebook for å dele erfaringer med likesinnede.

  • Hvis flere i samme distrikt får kontakt, prøv å møtes. NIFS kan hjelpe dere med å starte opp grupper.

  • NIFS arrangerer hvert år en sommerleir for barn som stammer (opptil 16 år).

  • I Europa arrangeres årlig ungdomstreff.

 

  • arrow_drop_down_circle  Når du snakker med en som stammer

    • Snakk på vanlig måte! Se på den som stammer som en hvilken som helst annen samtalepartner.

    • Vær en god lytter! Konsentrer deg om det som blir sagt, i stedet for måten det blir sagt på. Gi den du snakker med tid til å snakke ferdig.

    • Følg vanlig høflighet under samtalen! Unngå å avslutte ord og setninger for den som stammer. Det kan være frustrerende for den som stammer, og dessuten kan det hende at du gjetter feil! Dette skal likevel ikke overdrives. Husk at fleip, avbrytelse og det å snakke i munnen på hverandre også hører med i en normal samtale mellom venner.

    • Vær åpen om stammingen! Ikke vær redd for å snakke om det med den som stammer. Mange som stammer vil mer enn gjerne diskutere temaet. Men ikke kom med lettvinte råd (f.eks. «trekk pusten dypt» eller «ikke tenk på det»). Slike råd er nok velmente, men til liten nytte. Når du følger disse rådene, er det mindre fare for at den som stammer tenker på stammingen, og dermed kan det bli lettere å prate uten å bli stående fast.