Hva er organdonasjon?

Organdonasjon betyr at man gir bort ett, eller flere organer til en annen, etter sin død. Å donere betyr å gi. Transplantasjon betyr at noen mottar et organ. Vi har alle inntil syv organer vi kan gi bort når vi ikke lenger trenger dem selv: Hjerte, to lunger, to nyrer, bukspyttkjertel og lever. Det betyr at en person kan redde opptil syv andre mennesker etter sin død. Mens man lever, kan man også gi bort den ene av sine to nyrer. Dette gjøres som regel mellom familiemedlemmer eller nære venner. I tillegg til organer, kan man også donere vev. Det kan for eksempel være hornhinner. Når noen får et organ, kalles det en organtransplantasjon.

Mange venter på et nytt organ

Det finnes i dag ikke nok organer til alle som trenger det. I Norge står det til enhver tid mellom 400 - 500 mennesker på venteliste for et nytt organ. For de som står på venteliste, haster det som regel med å få en organtransplantasjon. Dette er alvorlig syke pasienter, og mange kan ikke behandles på andre måter. Hvert år er det mange som dør mens de venter. Det er mange ting som må klaffe for at et organ skal passe. Dette varierer noe, men stort sett må blodtype mellom donor og mottaker matche, og i noen tilfeller også vekt og høyde.

Tre grunner til å bli organdonor

  • Det er 3 ganger større sjanse for at du selv vil trenge et nytt organ, enn at du gir organer.
  • Ville du tatt i mot et organ om det kunne reddet livet ditt? Hvis ja – da bør du også vurdere å si ja til organdonasjon.
  • Én donor kan redde så mange som syv liv.
  • Hvordan bli donor?

    Alt du trenger å gjøre for å bli donor er å si til dine nærmeste at du sier ja til organdonasjon. Det er de som skal bekrefte dette til legene, hvis organdonasjon skulle bli aktuelt. Du kan også fylle ut et fysisk donorkort, i app eller i kjernejournalen, som en bekreftelse på at dine nærmeste er informert.

    Hvem kan donere?

    Alle kan si ja til organdonasjon - det finnes ingen aldersgrenser. Er man under 16 år kan man fylle ut eget donorkort, men da er det foreldre eller foresatte som må føres opp som pårørende. Medisiner og sykdom har som oftest ingenting å si. Det er transplantasjonsteamet som vurderer om organene til en donor kan gis bort.

     

    Vanlige spørsmål om organdonasjon:

    Er det noen aldergrense for å bli organdonor?

    - Det er ingen øvre eller nedre aldersgrense for å bli organdonor. Men er du under 16, er det dine foreldre/foresatte som må stå oppført som pårørende i donorkortet.

    Er det noen sykdommer eller medisiner som kan hindre donasjon?

    - Alle kan si ja til å organdonasjon. Ved hvert enkelt tilfelle vil det utføres en omfattende medisinsk vurdering av om organene egner seg for transplantasjon. Medisinbruk utelukker ikke organdonasjon.

    Hva er donorkort?

    - Donorkort er et kort der man opplyser om sitt standpunkt til organdonasjon, og bekrefter at man har tatt samtalen med de pårørende. Les mer om donorkortet her.

    Jeg kan ikke gi blod. Kan jeg være organdonor?

    - Ja, det kan du. Selv om man av ulike grunner ikke er akseptert som blodgiver, utelukker ikke dette organdonasjon. Det er andre, og strengere krav til blodgivning.

    Mine foreldre er ikke fra Norge. Kan jeg donere?

    - Ja. Hvor du, eller foreldrene dine kommer fra, har ingenting å si. Alle kan bli donorer, uavhengig nasjonalitet, etnisitet eller opprinnelse.

    Kan røykere bli organdonorer?

    - Ja. En røyker kan donere andre organer enn lungene.

    Kan homofile være organdonorer?

    - Seksuell legning har ingen betydning for om man kan bli donor.

    Hvilke organer kan doneres?

    - En avdød kan donere: hjerte, 2 lunger, lever, 2 nyrer og bukspyttkjertel (pancreas), i alt 7 organer. Som levende giver kan man også donere én av sine to nyrer til en slektning eller nær venn.

    Kan man ombestemme seg?

    - Ja. Skulle du finne ut at du ikke lenger ønsker å si ja til organdonasjon, er alt du trenger å gjøre å si ifra til dine pårørende, samt å kvitte deg med donorkort, eventuelt donorkort-app.

    Hvis jeg sier nei til å være donor, mister jeg da retten selv til å motta et organ hvis jeg skulle trenge det?

    - Norsk lov gir alle samme rett til medisinsk behandling – dette gjelder også transplantasjon. Du har altså de samme rettigheter som andre, selv om du sier nei til donasjon selv.

    Kan jeg velge hvem jeg skal donere organene mine til?

    - Man kan ikke velge hvem organene skal gå til. Dette avgjøres utelukkende på et strengt medisinsk grunnlag. Ethvert organ som er til rådighet for transplantasjon, blir gitt til den pasienten på venteliste, som til en hver tid trenger det mest. Det er heller ikke mulig å reservere seg mot å donere til grupper eller individer.

    Kan en reservere seg mot å donere bestemte organer?

    - Ja, ved å informere sine nærmeste og eventuelt føre det opp på donorkortet.

    Hvordan stiller religionene seg til organdonasjon?

    - De store verdensreligionene, og de fleste kirke- og trossamfunn, er positive til organdonasjon, eller tillater det med visse forbehold. Mange religioner anser det som et utrykk for nestekjærlighet. Andre har ikke noe standpunkt, og lar det være opp til den enkelte. Men innen alle disse religionene, vil det kunne være retninger, grupperinger, eller sentrale individer som er for eller i mot.

     

    Les flere spørsmål og svar på Stiftelsen Organdonasjon sine nettsider.