• Bruk stresset til noe positivt. Hva og hvordan du tenker om noe, påvirker hvordan du føler. Hvis du stopper opp og merker hva og hvordan du tenker om det som stresser deg, kan du finne alternative måter å se på situasjonen på. Finnes det andre forklaringer? Kanskje er du ikke bare nervøs og stressa – kanskje er du også spent og skjerpet? Og hvordan kan det komme til nytte for deg? Dette er noe for eksempel idrettsutøvere er gode på. De tolker kroppens stressreaksjoner som noe som kan hjelpe dem og få dem videre. Ikke noe som begrenser dem. Det gjør en forskjell hvilket perspektiv vi velger å ha. Og husk: du kan ta kontroll på tankene dine! Her er noen eksempler på hvordan det du tenker trolig vil påvirke hvordan du føler:

ABC-modell. En tabell.

Klikk på bildet for større versjon.

  • Sett av ”grubletid” på et tidspunkt der du er skjerpet, våken og har overskudd. ! Sett av 10-15 minutter på dagtid til å tenke gjennom alt du bekymrer deg for, og som du tror kan plage deg når du skal legge deg til å sove. Skriv ned det du tenker på, for da er det mindre sannsynlig at du tenker på det når du har lagt deg. Hvis slike tanker likevel kommer: ha en bok klar på nattbordet. Skriv ned det du tenker på og si til deg selv at dette vil du ta tak i i morgen i grubletiden.

  • Få oversikt. Når det er mye som skal gjøres, kan vi bli stressa av at vi føler at vi har for mye samtidig og alt virker like viktig. Da kan det hjelpe å lage en oversikt over alt som skal gjøres og når de skal gjøres. Skriv det ned slik at du ser det foran deg. Nå kan du sortere hva du vil prioritere, og planlegge når det skal gjøres.

  • Hvis du gruer deg til en spesifikk oppgave kan du se for deg i hodet ditt at du gjennomfører oppgaven. Det kan for eksempel være at du ser for deg at du holder et foredrag foran klassen. Gå gjennom i detalj det du skal gjøre og si, hvordan du skal stå, hvor de andre er i rommet. Se for deg scenen når du sier og gjør det du har planlagt, på en måte som føles trygg og god for deg. Når du øver deg på denne måten så er det større sjanse for å takle presset når det gjelder som mest.

  • Senk kravene til deg selv og alt du skal få til! Ofte er stresset vi opplever knyttet til en følelse av utilstrekkelighet og at alle andre er bedre enn oss og får til mer enn oss. Hvis du har det slik kan det være lurt å dele opp alle tankene og ideene du har om alt du skal få til i fire ulike bokser. Hva vil du gjøre? Hva må du gjøre? Hva burde du gjøre? Og hva tenker du at alle andre gjør som du også syns du burde gjøre? Ta en ny vurdering. Er det noe som kan vente? Noe som egentlig ikke er så viktig for DEG? Når livet er krevende må du gi deg selv lov til å kutte ned på alle ”burde”-oppgavene. Ta vare på deg selv emosjonelt – på samme måte som du pleier fysiske sår. Hvis du får et sår på armen din vil du trolig rense såret, ha på plaster og beskytte den delen av deg selv til såret har begynt å gro. Når vi derimot får emosjonelle ”sår” – for eksempel når vi gruer oss veldig, når vi feiler eller når vi blir avvist, er det typisk å tenke om og om igjen på hva som gikk galt. Vi forteller oss selv hvor dårlige vi er, at vi ikke er bra nok, at vi ikke fortjener bedre og at det ikke er rart det gikk galt. Dette er det motsatte av å pleie såret. Prøv heller å snakke til deg selv slik du ville gjort om du skulle trøstet en god venn.

  • Vær sosial. Omgi deg med mennesker som er viktige for deg! En av de beste måtene å stresse mindre på er å ha nære og trygge relasjoner. Det er derfor lurt å bruke ekstra tid med mennesker du er glad i. Det handler ikke om å ha flest venner, men det å ha god kvalitet i vennskapet

  • Gi deg selv lov til å koble helt av. Av og til er det helt greit å ikke gjøre noe som helst, eller bare gjøre noe som er avslappende..