Stress kan beskrives som reaksjonen på en krevende fysiologisk eller psykologisk påvirkning. Det betyr at det er ikke belastningen vi utsettes for som bestemmer at noe er stressende, men hvordan vi reagerer på det vi utsettes for.

For eksempel kan to elever reagere helt ulikt på å skulle stå foran klassen å prate:

  • Elev A kan synes dette er en spennende og morsom utfordring, og gleder seg til å snakke foran klassen. Det gir energi at alles øyne er på henne. Hun er spent, skjerpet og pulsen slår litt fortere enn vanlig.
  • Elev B derimot, gruer seg noe helt forferdelig. Han får ikke sove to netter i forkant, og reagerer med økt svetteproduksjon og svimmelhet når det er hans tur til å gå frem foran klassen. Pulsen hans slår like fort som hos elev A men han opplever det mye mer ubehagelig.

Vi kan si det slik at elev A og elev B utsettes for den samme belastningen, men opplever stresset helt ulikt. Sånn vil det være i mange situasjoner. Tenk litt over hvilke belastninger du reagerer på, og hvordan. Hva skaper ubehagelig stress i livet ditt?

Stress er helt nødvendig

Stress er på mange måter et overlevelsesinstinkt vi trenger, for det gjør at vi reagerer på fare. Hvis du for eksempel blir angrepet av en sint hund eller det begynner å brenne der du oppholder deg, vil du trolig reagere umiddelbart for å unngå å bli skadet eller i verste fall miste livet. På samme måte ønsker vi å mobilisere energi i kroppen når vi skal prestere. Det er smart å være følelsesmessig aktivert, eller skjerpet, dersom du for eksempel skal stå på ski ned en krevende bakke eller holde tale i et selskap. Er du ikke aktivert i det hele tatt, men nærmest kjeder deg eller ikke bryr deg, vil du trolig prestere dårlig. Så stresset kan du altså tenke på som en ressurs.

Hva skjer i kroppen

I stressende situasjoner skiller vi ut to viktige stresshormoner: Adrenalin og kortisol. De er svært nyttige i korte perioder:

  • De skjerper sansene våre og gjør at vi ser "klarere".
  • De pumper blodet rundt i kroppen vår slik at vi har mer krefter.
  • De hjelper oss å fokusere på det viktigste.

Stress som varer

Et problem er at stresset mange unge opplever i dag i større grad er knyttet til langtidsproblemer. En følelse av utilstrekkelighet, en følelse av ikke å være bra nok, eller en følelse av alltid å ha for mye å gjøre og for mye å tenke på. Og når vi har denne typen stress inni oss, fortsetter kroppen å skille ut de samme stresshormonene som om vi var i fare eller under svært stort press – uten at vi egentlig er det! Det er ikke bra, fordi for mye stress i kroppen over tid kan ha mange dårlige effekter:

  • Det påvirker søvnen vår.
  • Vi kan få et dårligere immunforsvar.
  • Vi klarer ikke konsentrere oss like godt på skolen/jobben.
  • Vi klarer i mindre grad å tenke på/ta hensyn til hvordan andre mennesker har det.
  • Det kan gjøre at vi får dårligere livsstil, bl.a. kostholdet
  • Det kan øke faren for at vi får hjerte- og karsykdommer

Passe mye stress

Gjennom hele livet vil du oppleve å stå i utfordringer. Du vil oppleve krevende situasjoner der stressnivået ditt øker. Ved å lære deg å håndtere utfordringene kan du få et stressnivå som er håndterbart og som ikke setter deg helt ut.