Ta pauser fra solen

Nyt solen, men unngå å bli solbrent. Gjør som mennesker i solrike strøk - ta pause fra solen midt på dagen. Finn gjerne en plass i skyggen. Solen er sterkest mellom klokken 12 og 15. Mye soling og å bli solbrent øker risikoen for hudkreft.

Klær, solhatt og solbriller beskytter

Vinterblek hud blir lett brent. La derfor huden venne seg til solen gradvis. Barn og ungdom og de som har lys hud trenger ekstra beskyttelse. Lette klær og solhatt beskytter godt.

Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskytta hud

Det er best for huden om du tar pauser fra solen og bruker lette klær. Bruk solkrem som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler og med minimum faktor 15 på den huden som ikke er beskyttet på annen måte.

Solarium øker risikoen for hudkreft

Soling i solarium i tillegg til naturlig sol øker den totale UV-dosen og gir høyere risiko for hudkreft. Du kan bli solbrent i naturlig sol selv om du har solariebrunfarge som ”underlag”.

Se vinnerfilmen i konkurransen "Huden glemmer ikke"

 

 

Hvorfor har vi solvettregler?

1. Ta pauser fra solen - spesielt mellom klokken 12 og 15

Nyt solen, men unngå å bli solbrent. Gjør som mennesker i solrike strøk - ta pause fra solen midt på dagen. Finn gjerne en plass i skyggen. Solen er sterkest mellom klokken 12 og 15. Mye soling og å bli solbrent øker risikoen for hudkreft.

Enten du er på fjellet eller i andre solrike strøk gjelder rådet om å unngå solen når den er sterkest. Kanskje handleturen kan gjøres unna midt på dagen – og lunsjen nytes i skyggen?

En av de viktigste årsakene til økningen i tilfeller av føflekkreft er overdreven soling. Solen gir oss glede og overskudd, men det er lurt å ta noen forholdsregler. Brunfarge er faktisk ikke noe tegn på sunnhet - den er en del av hudens forsvar mot solstrålene.

Forskning viser likevel at små, jevnt fordelte soldoser er bra for kroppen, og solen kan hjelpe mot enkelte hudsykdommer. Dessuten er det viktig med litt sol for en del som lider av D-vitaminmangel. Noen minutter ute i sola per uke gjør at huden produserer nok D-vitamin, men store soldoser gjør at D-vitaminet brytes ned igjen.

2. Bruk klær, solhatt og solbriller som beskyttelse

Vinterblek hud blir lett brent. La derfor huden venne seg til solen gradvis. Barn og ungdom og de som har lys hud trenger ekstra beskyttelse. Lette klær og solhatt beskytter godt.

Sol deg sakte og ta hensyn til hudtypen din. Nordmenn har lys hud fordi vi lever i et land med lite sol. Mange får hudkreft i Norge. Hovedsakelig skyldes dette at vi soler oss brått og lenge den korte tiden vi har solen her.

Australia er eksempel på et land der folk med lys hud bor i et klima med mye sol. Der er det også svært mange tilfeller av hudkreft, noe som har ført til at folk etter hvert er blitt mer bevisst på å beskytte seg mot solen.

Det er viktig å ta hensyn til årstiden, hvor du befinner deg og hvor lenge du har tenkt å oppholde deg i solen. Personer med blondt eller rødlig hår tåler mindre sol enn personer med mørkt hår og mørk hudfarge.

Barns hud er mer ømfintlig enn voksen hud, og solbrenthet er trolig enda mer skadelig for barn enn voksne. Mye av den totale solmengden vi får i løpet av livet skjer i barne- og ungdomsårene, med lange sommerferier og mye uteliv.

Mye tyder på at enkeltepisoder med kraftig forbrenning i ung alder, er en viktig årsak til føflekkreft. La barna ha mulighet til å oppholde seg innendørs og i skyggen deler av dagen – ofte foretrekker de skyggen hvis de får velge. Sørg for at de har solbriller og solkrem med høy faktor (15). Lue som gir skygge til ansiktet og ørene er bra.

3. Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskyttet hud

Det er best for huden om du tar pauser fra solen og bruker lette klær. Bruk solkrem med minst faktor 15 og både UVA- og UVB-beskyttelse på den huden som ikke er beskyttet på annen måte. Husk ansiktet!

Med vinterblek hud kan du bli brent allerede etter ca 20 minutter i solen, avhengig av hudtype. Smør ofte og rikelig der huden ikke er beskyttet på annen måte. De fleste smører seg med for lite solkrem, slik at beskyttelsen tilsvarer en lavere faktor enn man tror.

UVB-strålene fra sola gjør at huden blir brent. UVA-strålene kan påvirke elastisiteten i huden, slik at huden blir mer rynkete når den blir utsatt for mye sol. Solkrem kan gi deg falsk trygghet, og er ingen garanti mot solens skader på huden. Et godt råd er derfor at du ikke oppholder deg lenger i solen med solkrem enn du ville gjort uten.

4. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft

Solariestråling er noe annerledes enn naturlig solstråling. Den inneholder mye mer UVA-stråler enn solstråling og ofte mindre UVB-stråler. UVA-strålene kan gjøre oss brune, men bidrar ikke vesentlig til økt produksjon av pigmenter som er det som kan gi litt beskyttelse mot senere UV-stråling.

UVA-strålene gjør heller ikke huden «fortykket». Det er det UVB-strålingen som gjør. Denne fortykkelsen, som oppnås ved soling over tid, gir vesentlig bedre beskyttelse mot solstrålene enn det brunfargen kan gi, slik at vi for eksempel ikke blir så lett solbrent etter en lang sommer i solen.

Soler du deg i solarium kan du derfor bli brun, men får ikke nødvendigvis den samme herdingen som naturlig solstråling gir, og som bedre beskytter mot solbrenthet. Tvert imot kan man bli fristet til å oppholde seg lenger i solen når man er solariebrun.

Solariesoling for å «forberede» huden mot solen brukes oftest i tillegg til å sole seg i naturlig sol. Dermed øker man også den totale mengden UV-stråling huden utsettes for, noe som i seg selv øker kreftrisikoen.

Forskning tyder på at UVA-stråler kan gi ekstra risiko for hudkreft. De trenger dypere ned i huden enn UVB-strålene slik at vevet kan bli skadet og hudkreft kan oppstå. UVA-strålingen påvirker også hudens elastisitet og kan gjøre at huden blir fortere rynkete.

Selvbruningskremer som gir brunfarge uten sol er sannsynligvis ufarlige, og er bedre å bruke enn solarier. Men ikke glem solfaktor når du skal ut i solen, for brunfargen fra selvbruningskremer gir liten beskyttelse og selvbruningskrem har ikke nødvendigvis solfaktor.