Vanlige symptomer på diabetes kan være:

  • Tørste

  • Hyppig vannlating

  • Tretthet

  • Kraftig vektreduksjon

  • Slapphet

Årsaken til disse symptomene er at kroppen helt eller delvis har sluttet å produsere insulin. Det er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen, og som hjelper cellene i kroppen med å ta opp sukker og energi. En som har diabetes, en diabetiker, må da tilføre insulin til kroppen ved hjelp av insulin, tabletter og/eller kosthold og mosjon.

Les mer: Ofte stilte spørsmål om diabetes

Diabetes type 1

Type 1 diabetes skyldes at cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin er ødelagt. Insulin er nødvendig for å regulere blodsukkeret og ta opp energien i maten man spiser. Hos personer med type 1 diabetes har en autoimmun reaksjon ødelagt eller svekket de cellene som danner insulin, og insulin må derfor tilføres kunstig. Det gjør man ved hjelp av sprøyte, insulinpenn eller -pumpe.

Behandling: Insulin, kosthold og mosjon

I tillegg til tilførsel av insulin, er jevnlige blodsukkermålinger viktig for god kontroll. Diabetikere kan ved hjelp av insulin spise "vanlig mat", men må ta hensyn til spesielt karbohydrater. Insulin, måltider og fysisk aktivitet må balanseres mot hverandre. Det betyr at diabetikere må være strukturerte i hverdagen sin. Anbefalt mat består av det som folk flest vil oppfatte som sunt kosthold, med grove kornsorter, grønnsaker, fisk og lyst kjøtt, og lite fett og sukker.

 

Diabetes type 2

Denne formen for diabetes blir ofte kalt livsstilsdiabetes, og rammer først og fremst personer over 40 år. Men de siste årene har man sett at stadig yngre mennesker nå utvikler denne sykdommen. Sykdommen skyldes at insulinet virker for og at man har nedsatt insulinproduksjon. Diabetes type 2 behandles med justering av kosthold, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon hvis det er nødvendig. Mange (ca 70 %) personer med type 2-diabetes trenger også blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

Type 2 diabetes er i sterk økning både i Norge og i resten av verden. Overvekt og fedme er en viktig risikofaktor, men mange tilfeller er ukjente. Kjennetegnet ved ubehandlet diabetes type 2 er at man har både høyt blodsukker og ofte også høyt insulinnivå. Kroppen prøver å regulere ned det høye blodsukkeret ved å øke insulinproduksjonen, men insulinet virker ikke like godt som normalt. Den som rammes får ofte ingen symptomer før følgesykdommene begynner å vise seg. En blodprøve hos hos fastlegen eller hos helsesykepleier kan avdekke om du er i ferd med å utvikle sykdommen.

Andre symptomer på diabetes type 2 kan være høyt blodtrykk og forstyrrelser i fettstoffer i blodet. Er man i faresonen, kan riktig kosthold og mosjon være med på å senke risikoen for at man utvikler sykdommen.

 

Rettigheter for deg med diabetes

Dersom du har diabetes bør du sette deg inn i hvilke rettigheter som gjelder for deg.

De sosiale rettighetene som er viktigst å kjenne til for de som har diabetes, har sin hjemmel i Lov om Folketrygd. Diabetesforbundet har informasjon om rettigheter for deg som har diabetes.

Diabetesforbundet har også egne sider for ungdom med diabetes. Gå inn på ungdiabetes.no og les mer om dine muligheter. Der kan du også komme i kontakt med andre ungdommer som er i din situasjon. De har også en egen side på Facebook.

Fordeler med diabetes?

Mange diabetikere kan ha tunge stunder og føle seg alene med sykdommen. Da kan det ofte være lurt å tenke litt på hva som også kan være bra med det å ha diabetes. Ungdiabetes har satt ned noen punkter som kanskje kan være med på å snu noen vonde og negative tanker:

  • Du blir flink til å tenke på flere ting på en gang. Både det du driver med, og om du har husket insulinet.

  • Du lærer masse om kroppen. Hvordan den virker i forhold til mat, drikke og følelser.

  • Å takle at andre hele tiden har velmenende råd og meninger om hvordan du skal leve, og hva du kan og ikke kan spise – en diabetiker blir skikkelig tålmodig med andre.

  • At noen ganger (litt smålavt blodsukker, ikke kraftig føling) så er sjokolade den beste medisin!

  • Du blir en god problemløser. Du må finne mulige årsaker til at blodsukkeret oppførte seg annerledes enn det du forventet. Tok du for mye insulin? Spist for lite? Vært aktiv?

  • Du blir flink til å planlegge.