- Jeg lurer på om jeg kan ha en spiseforstyrrelse
Jeg synes jeg er tykk, selv om alle sier at jeg er tynn. Jeg liker ikke kroppen min, og noen ganger spiser jeg ikke i det hele tatt, eller kaster opp det jeg spiser. Har jeg en spiseforstyrrelse?

Et ønske om å gå ned i vekt er slett ikke ensbetydende med spiseforstyrrelser. Mange av dem som slanker seg gjør dette på en sunn og forsvarlig måte. Men, det finnes også tilfeller der slankingen går over til å bli en sykdom.
Det finnes mange former for spiseforstyrrelser. Men, felles for de alle er at den som er rammet trenger hjelp. Spiseforstyrrelser er farlig, og svært vanskelig for både den som er rammet, og for omgivelsene.
Noen tegn på spiseforstyrrelser kan være:
- Blir veldig opptatt av at maten skal være sunn og kalorifattig lightprodukter).
- Slutter å spise "godterier"
- Unngår stadig flere matsorter og utvikler "Jeg tåler ikke mat"
- Kjenner stress og skyldfølelse for å ha spist, og blir irritert rundt måltider
- Tror at ting blir bedre om vekten går ned
- Avviser at noe er galt selv om "de rundt" ser at det er mye som er annerledes
- Øker ofte treningsmengden voldsomt
- Uttrykker misnøye med kropp, fasong, utseende
Hvis du tror du er rammet av en spiseforstyrrelse eller de rundt deg er bekymret for om du er det, er det viktig at du får hjelp.
Hvem kan hjelpe deg?
Venner/familie
Det er ikke nødvendigvis så viktig hvem du snakker med i første omgang, det viktigste er at du snakker med noen. Hvis du synes det er vanskelig å ta skrittet å snakke med noen utenforstående alene, kan det være godt å ha med seg noen i familien eller en god venn. Sannsynligheten er stor for at de vet om spiseforstyrrelsen din allerede, selv om du kanskje aldri har sagt noe før. Ofte kan det føles godt å dele vonde tanker og følelser med noen uansett.
Helsesøster/helsestasjon for ungdom
Du treffer helsesøster på de fleste skoler og helsestasjoner for ungdom. Du kan gå til helsesøster med spørsmål om det meste, slik som kropp og helse, og vanskelige tanker og følelser. Helsesøster kan hjelpe deg videre hvis du trenger hjelp fra andre instanser. Din nærmeste helsestasjon og informasjon om andre helsetilbud kan du finne på Klara klok.
Fastlegen
Fastlegen din kan også være et godt sted å starte for å få hjelp med spiseforstyrrelsen. Fastlegen kan i tillegg til å hjelpe deg med behandlingstilbud, også undersøke deg hvis det har oppstått kroppslige problemer i forbindelse med spiseforstyrrelsen.
Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO)
SPISFO er en organisasjon for alle som på en eller annen måte er berørt av spiseforstyrrelser eller sliter med forholdet mat, kropp og vekt. De gir informasjon og støtte på telefon og chat mandag, tirsdag og fredag fra 9-16. Nummeret er: 22 94 00 10 og chatten finner du på SPISFO sin nettside. Når du kontakter Spiseforstyrrelsesforeningen treffer du alltid personer som har egenerfaring eller er pårørende, og alle har taushetsplikt.
ROS (Rådgivning for spiseforstyrrelser)
ROS er en landsdekkende interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat, kropp og selvfølelse – for deg som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for dine pårørende. De tilbyr støtte, råd og veiledning for deg som sliter med en spiseforstyrrelse eller som er redd for at du er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse. Du kan nå dem på telefon: 948 17 818 eller mail: info@nettros.no.
Spørretjenesten på ung.no
På ung.no/oss kan du sende inn spørsmål anonymt og gratis, og få svar på det meste av det du lurer på. Vi videreformidler spørsmål til helsesøster, psykolog eller andre du trenger å få svar fra.
Les mer på ung.no
Du kan lese mer om spiseforstyrrelser under emnet "Psykisk/følelser" på ung.no.
Hva kjennetegner spiseforstyrrelser?
Veien fra spiseforstyrrelse til å bli frisk
Anoreksi, bulimi og overspisingslidelse
Megareksi: Kroppsbildeforstyrrelse blant gutter
(red: Du kan skrive inn til klara-klok.no og få hjelp og råd)