Det er en grunn til at jenter er født med hele kjønnsorganet. Hvis man fjerner eller skader noe av dette, kan det føre til negative konsekvenser.

Kvinners ytre kjønnsorganer består av

  • Klitoris - Klitoris er et senter av nerver for seksuell berøring og tilfredstillelse

  • Forhud - Forhuden dekker og beskytter klitorishodet

  • Skjedeåpning - Åpning for samleie og fødsler. Derfor er vevet elastisk. Her kommer også menstruasjonsblod ut.

  • Urinrørsåpning - Åpning for urin.

  • Indre kjønnslepper - Beskytter skjeden og urinrøret mot infeksjoner og hindrer smerte og irritasjon.

  • Ytre kjønnslepper - De beskytter hele kjønnsorganet mot infeksjoner og hindrer smerte og irritasjon.

Flere typer kjønnslemlestelse

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) betyr kjønnslemlestelse at jentebarnets eller kvinnens ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller annet som fører til skade på kjønnsorganene og som gjøres uten at det er en medisinsk grunn til det.

WHO beskriver fire typer kjønnslemlestelse av jenter:

    Type 1
    Klitoris (hode og forhud) er helt eller delvis fjernet (klitoridektomi).

    Type 2

    Fjerning av klitoris og hele eller deler av indre kjønnslepper.

    Type 3
    Innsnevring av skjedeinngangen. Deler av kjønnsleppene (ytre og indre) skjæres bort og sys sammen slik at dekker skjedeinngangen.

    Ofte fjernes også deler av klitorishodet/forhud (infibulasjon).

    Type 4
    Alle andre skadelige inngrep i kvinners kjønnsorgan av ikke-medisinske årsaker, f.eks. prikking, gjennomhulling, skjæring, skraping eller brenning.

Det er store variasjoner og ikke alltid lett å skille mellom de ulike typene.

Du kan lese mer om de ulike typene i denne veiviseren fra NKVTS

FAKTA

Kjønnslemlestelse av kvinner er forbudt i Norge!

Skriv inn til ung.no/oss og få svar. Du er anonym og vil få svar så fort som mulig (innen en uke).

Hvor mange utsettes for kjønnslemlestelse?

Mer enn 200 millioner jenter og kvinner i verden har blitt utsatt for en eller annen form for kjønnslemlestelse. Ca 90-90% av alle tilfeller er type 1 og 2 og varianter av dette er mest utbredt. Ca. 10% av all kjønnslemlestelse er av type 3. For type 4 finnes det svært lite kunnskap og ingen sikre tall. Denne typen er lite utbredt i Afrika, men mest i Asiatiske land.

I Norge regner vi med at ca. 17.300 jenter og kvinner har blitt utsatt for kjønnslemlestelse før de kom til landet. Av disse regner vi med at litt over halvparten (ca. 9000) har blitt utsatt for type 3 og resten type 1 og 2.

Endringer

I mange av de landene der jenter utsettes for infibulasjon (type 3), er det nå en trend at man ønsker å gjøre mindre omfattende inngrep. Dette kalles «sunna» og gjelder spesielt for Sudan og Somalia. Selv om inngrepene er mindre, vil det ikke bety at de er ufarlige eller uten skade for jentene.

Skader som følge av inngrepene

Jentene kan få skader av de ulike typene kjønnlemlestelse, uavhengig av hvilken type de er utsatt for. Det kan handle om akutte plager som blødninger, infeksjoner, sjokk og problemer med vannlating/tissing. I tillegg kan man lettere få infeksjoner, slik som stivkrampe, hepatitt og HIV/aids.

Langsiktige ødeleggelser kan variere mer i forhold til hva- og hvor mye som er fjernet / sydd. For type 1 og 2 er smerter, cyster og arrdannelse mest vanlig. For type 3 er det mer vanlig med smerter og langsom / smertefull tissing og menstrasjon. Type 3 krever også at man åpnes åpnes senere i livet slik at jenta kan ha samleie og føde barn. I Norge kan dette gjøres kirurgisk med bedøvelse.

Straffbart i Norge

Kjønnslemlestelse av kvinner har vært straffbart i Norge i lang tid. I 1995 ble det laget en egen lov mot kjønnslemlestelse av kvinner bosatt i Norge.