Kjønnslemlestelse er et tradisjonsbestemt inngrep som endrer og fjerner ytre kjønnsdeler hos jenter. Man kan få skader for resten av livet av inngrepet og det er derfor forbudt i de fleste land.

Norge har et forbud mot kjønnslemlestelse i straffeloven. Det er for å beskytte jenter som vokser opp i Norge mot slike inngrep. Jenter som har opplevd kjønnslemlestelse har rett til helsehjelp og rådgivning.

Utføres ofte før puberteten

Det er mange ulike lokale begreper for kjønnslemlestelse. På norsk bruker man gjerne omskjæring, mens ord som sunna og faraonisk er også mye brukt.

Vanlig alder for kjønnslemlestelse kan variere fra spedbarn til 18-årsalderen, men de fleste steder gjennomføres inngrepet før puberteten.

Ukjent opprinnelse

Ingen vet nøyaktig grunnen til at noen begynte å skjære i kjønnsorganene til jenter, men skikken er flere tusen år gammel, både førkristen og førislamsk.

Kjønnslemlestelse praktiseres både blant muslimer, kristne og mennesker med annen tro. Det er likevel viktig å vite at de fleste muslimer og kristne i verden ikke kjønnslemlester sine døtre. Ingen religiøs grunnbok krever kjønnslemlestelse.

Press for å gjennomføre det

De fleste folkegruppene som praktiserer kjønnslemlestelse har gjort det i mange generasjoner, og skikken er blitt en del av kulturen deres. I mange av disse samfunnene oppfattes kjønnslemlestelse et som nødvendig for å sikre jenters og kvinners seksualmoral.

I samfunn der kjønnslemlestelse er vanlig, er det som regel noe «alle andre» gjør, og det utøves sterkt press for inngrepet. Jenter og familier som ikke praktiserer dette kan utsettes for kritikk, utestenging og til og med tvang.

Ulike typer inngrep

Det finnes ulike typer eller grader av inngrep. I Norge er omkring halvparten av de som er utsatt for kjønnslemlestelse utsatt for de mest alvorlige inngrepene der hele eller deler av klitoris og kjønnslepper er fjernet og kjønnsleppene sydd sammen. Det er også mange som har fått fjernet hele eller deler av klitoris og/eller indre kjønnslepper.

Alle disse inngrepene skader viktig vev og nervetråder og skader underlivets funksjon. Alle inngrep som fjerner og skader er skadelige og brudd på norsk lov.

Kvinnelige kjønnsorganer har bestemte oppgaver og kroppen er laget akkurat som den er for å kunne gjennomføre disse oppgavene. En kjønnslemlestelse skader kroppens naturlige evner til å ivareta disse oppgavene.

Du kan få hjelp

Det finnes mange du kan snakke med for å få råd, veiledning eller helsehjelp.

Helsesykepleier, jordmor og gynekolog har ofte stor kunnskap om underlivet og om kjønnslemlstelse, og de har taushetsplikt. Du kan også søke råd hos fastlege, blant annet om henvisning. Alle landets helseregioner har også en egen klinikk med spesiell kompetanse om kjønnslemlestelse

Frivillige organisasjoner kan også hjelpe deg hvis du frykter at du, eller noen du bryr deg om, kan bli kjønnslemlestet. Der kan du kan få svar på spørsmål og samtidig være anonym.

  • Snakk med helsesykepleier eller sosiallærer på skolen eller i kommunen der du bor
  • Snakk med helsesykepleier eller sosiallærer på skolen eller i kommunen der du bor
  • Kontakt fastelegen din
  • Kontakt Røde Kors-telefonen om tvangsekteskalp og kjønnslemlestelse, 815 55 201. Her kan du være anonym og ringe eller skrive til info.tvangsekteskap@redcross.no
  • Kontakt Barneverntjenesten i kommunen der du bor
  • Kontakt politiet, ring 02800
  • Kontakt Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse tlf: 47 80 90 50, e-post: kompetanseteamet@bufdir.no