Les teksten på nynorsk.

Konfirmasjon i gamle dager

Konfirmasjon er en skikk som ble innført i Norge på 1700-tallet. Alle konfirmanter sto kirkelig, da det ikke fantes noe borgerlig, eller humanistisk som det heter i dag, alternativ den gang.

Konfirmasjonen ble innført i Norge som alminnelig ordning fra 13. januar 1736, og var da obligatorisk for alle. På konfirmasjonsdagen foretok presten en muntlig høring av konfirmanten på kirkegulvet. Det var faktisk så strengt at dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen man hadde fylt 19 år, kunne man bli straffet med tukthus eller gapestokk.

I 1759 kom loven om at alle konfirmanter med familie skulle gå til nattverd søndagen etter konfirmasjonen.

Konfirmasjon i dag

I dag er det helt frivillig om man vil konfirmere seg eller ikke, og eventuelt hvordan man velger å gjøre det.

Siden 1950 har vi hatt et borgerlig alternativ til kristen konfirmasjon. Selv om mange fortsatt kaller det for borgerlig konfirmasjon, så heter det i dag humanistisk konfirmasjon.

Konfirmasjonstradisjonen står fremdeles ganske sterkt i Norge, også sterkere enn i våre naboland Sverige og Danmark.

Konfirmasjon er en gammel tradisjon for å markere overgangen fra barn til voksen. I dag er kanskje konfirmasjonen mer en anledning til å samle familie og slekt til en seremoni og en hyggelig feiring av konfirmanten, enn en konkret overgang til de voksnes verden.

Men konfirmasjonstiden skal hjelpe til med å støtte og styrke ungdom på veien mot et voksent liv.

Er du usikker på om du skal velge kirkelig eller humanistisk konfirmasjon? Les mer om hva som passer for deg her!

LES OGSÅ
Humanistisk konfirmasjon