NATOs formål

NATO består av 29 land fra Europa og Nord-Amerika. Alle landene er selvstendige, men forplikter seg til å hjelpe hverandre for å trygge fred i medlemslandene.

Avtalen om kollektivt forsvar er forpliktende i samsvar med artikkel 5 i Atlanterhavspakten fra 1949.

NATO skal i tillegg trygge felles frihet, kulturarv, sivilisasjon bygget på folkestyre, individets frihet og rettsstaten.

NATO skal også jobbe for å sikre en bredere sikkerhetspolitisk plattform som kan hjelpe til med å skape politisk stabilitet, økonomisk utvikling og sikkerhet. Dette gjør de ved å samarbeide med partnerland og ved å bidra med fredsbevarende oppgaver og krisehåndtering.

 

 

NATO har følgende medlemsland:

  • 1949: Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA.

  • 1952: Hellas og Tyrkia

  • 1955: Tyskland

  • 1982: Spania

  • 1999: Polen, Tsjekkia, Ungarn

  • 2004: Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia

  • 2009: Albania og Kroatia

  • 2017: Montenegro

Beslutninger

Beslutninger i NATO må uttrykke medlemsregjeringenes kollektive vilje. Man prøver derfor alltid å få så mange land som mulig til å bli enige under behandlingen av saker.

NATOs rolle i forsvaret av Norge

Hvis Norge trenger å forsvares, kan NATO hjelpe til med fleksible og mobile styrker med flere innsettingsopsjoner. NATO har spilt en viktig rolle for norsk sikkerhet gjennom hele etterkrigstiden, og vil være viktig også i fremtiden.

Partnerskap for fred

Partnerskap for fred (PfP) ble opprettet på NATOs toppmøte i januar 1994. Hensikten med Partnerskap for fred er å bygge et tettere og bredere militært samarbeid mellom NATO-landene, de tidligere Warszawapaktlandene og aktuelle nøytrale og alliansefrie stater.

Atlanterhavspakten

Atlanterhavspakten (fra april 1949) er det lov- og kontraktsmessige grunnlaget for alliansen (NATO).

 

 

Det euro-atlantiske partnerskapsråd

EAPC ble etablert i 1997 for å styrke de politiske konsultasjonene, samarbeidet om sikkerhetsspørsmål og koordineringen av virksomheten innenfor PfP.

Engasjert utenfor medlemslandene

NATO har også engasjert seg utenfor medlemslandene. Første gang var da de overtok ledelsen av den internasjonale stabiliseringsstyrken ISAF i Afghanistan i 2003.

Omformingen av Europa

Partnerskap for fred og Det euro-atlantiske partnerskapsråd bidrar i stor grad til omformingen av Europa, og har gitt NATO en sentral rolle i utviklingen av mer stabile og forutsigbare forhold i det euro-atlantiske område.