Eksempel på alternativ straff:

  • Bekymringssamtale
  • Hjemmebesøk
  • Megling med konfliktrådet
  • Ungdmoskontrakt
  • Ungdomsstraff
  • Ungdomskontrakter
  • Oppfølgingsteam

Du kan lese mer på kriminalitetsforebygging.no (Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging).

 

Bekymringssamtale

Noen ganger ber politiet deg inn til en samtale på politistasjonen sammen med en eller begge dine nærmeste voksne. Dette kalles en bekymringssamtale, og brukes når politiet er bekymret for at du kan få problemer og bryte loven.

I en slik samtale vil politiet gjerne vite hva som ligger bak problemene du har vært involvert i, og foreslå for deg og de voksne hva som kan gjøres for at du skal få det bedre. Målet er ikke å straffe deg, men å hjelpe deg og dine foresatte til å ta ansvar for at du legger om kursen.

FAKTA

Les om:

  • Bekymringssamtale
  • Hjemmebesøk
  • Mekling hos konfliktrådet
  • Ungdomskontrakt
  • Ungdomsstraff

Både du og de voksne er lovpålagt å møte opp når dere får invitasjon til bekymringssamtale. Samtalen journalføres hos politiet, men vil ikke føres opp på rullebladet.

Les mer om bekymringssamtalen:

Artikkel på ung.no.

Artikkel hos Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging.

Hjemmebesøk

I noen tilfeller kan politiet be om å få komme på besøk hjemme hos deg og foreldrene dine.

Dette er et alternativ til å ta en bekymringssamtale på politistasjonen, og brukes når politiet vet at du er involvert i en sak, og er bekymret for at du kan få problemer med dop eller lovbrudd. Det hender at politiet ber noen fra barnevernet være med på et slikt besøk, hvis de tror at familien kan trenge litt hjelp til å løse problemene sine.

Poenget med hjemmebesøk er at de gjerne vite hva som ligger bak problemene du har vært involvert i, og foreslå for deg og de voksne hva som kan gjøres for at du skal få det bedre.

Les mer om hjemmebesøk:

Artikkel hos Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging.

Megling med konfliktrådet

Dersom du er anmeldt for et lovbrudd, kan politiet i noen saker bestemme at dette skal oversendes til konfliktrådet for megling – i stedet for at politiet ilegger deg straff. Det betyr ikke at du "slipper billigere unna", men at du selv må ta ansvar for å gjøre opp for deg direkte.

Dette skjer ved at du møter den som har anmeldt deg ansikt til ansikt, sammen med en konfliktrådsmegler. Megleren kan hjelpe dere til sammen å finne en måte å ordne opp på.

Megling i konfliktrådet er frivillig. Det betyr at begge parter må være villige til å delta, og at du har innrømmet å ha gjort det du er anmeldt for. Hvis ikke dette er på plass, går saken til vanlig behandling hos politiet.

Les mer om konfliktrådsmegling:

Hva skjer før et meklingsmøte?

Hva skjer under et meklingsmøte?

Hva skjer etter et meklingsmøte?

Artikkel hos Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging.

Ungdomskontrakt:

Dersom du er under 18 år kan politiet sette opp en ungdomskontrakt, der du forplikter deg til å overholde en del betingelser i en periode på for eksempel to år. Det kan handle om å fortsette på skolen, skaffe deg jobb, delta i rusavvenningsprogram eller andre aktiviteter som kan hjelpe deg til å endre kurs.

Klarer du dette, slipper du bot eller fengsel for det du har gjort.

Kontrakten brukes mest for de mellom 15 og 17 år som er på vei inn i en livsstil preget av lovbrudd, og dine foresatte må derfor gi samtykke før kontrakten underskrives. Poenget med ungdomskontraktene er at hjelp er bedre enn straff for unge mennesker.

Les mer om ungdomskontrakter:

Artikkel hos Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging.

Ungdomsstraff

Ungdomsstraff er en alternativ straffereaksjon til fengsel, og er viktig for å hindre tilbakefall og hjelpe unge lovbrytere inn i en ny livsbane.

Konfliktrådene har ansvaret for gjennomføring av ungdomsstraffen.

HVA: Ungdomsstraff idømmes av domstolene. Straffen innebærer at ungdom under 18 år, som har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet, skal gå gjennom en såkalt gjenopprettende rettsprosess, som involverer gjerningspersonens nettverk, ofre og hjelpeapparatet, og der straffereaksjonen blir individuelt tilpasset.

HVA SKJER: Først gjennomføres et ungdoms-stormøte, tilrettelagt av Konfliktrådet. Deltagerne er fornærmede, gjerningsperson og verger, samt instanser som kan bidra med tiltak, som for eksempel kriminalomsorg, politi, barnevern, skole og frivillige organisasjoner.

Sammen skal de utarbeide en ungdomskontrakt – der gjerningspersonen skriver under på at han eller hun skal avstå fra gitte handlinger eller gjennomføre avtalte tiltak. Et ungdomsteam i regi av Konfliktrådet skal følge opp gjennomføringen av planen, som kan ha en varighet på seks måneder til maksimalt tre år.

HVEM: Denne typen straffereaksjon er ment for de alvorligste forholdene, der ungdom mellom 15 og 17 år tidligere er blitt dømt til ubetinget fengsel. En straffeform som all erfaring viser er lite egnet for barn. Tilbakefallsprosenten har vært høy.

HVORFOR: Tanken er at en gjenopprettende rettsprosess i større grad vil bevisstgjøre ungdom på konsekvensene av deres handlinger og føre til en tidlig holdningsendring, som igjen vil føre til endret adferd.

Foruten det forebyggende aspektet er ungdomsstraff en mer human straffereaksjon, som er mer i tråd med barns internasjonalt stadfestede rettigheter. FNs torturkomité og FNs barnekomité har gjentatte ganger kritisert Norge for praksisen med å bruke fengselsstraff som straffereaksjon ovenfor barn.

INNFØRT I 2014: Ungdomsstraffen ble vedtatt av Stortinget rett før jul 2011, men de nødvendige bevilgningene kom først på plass først i statsbudsjettet for 2014. Ordningen tro i kraft 1. juli 2014.

Kilde: Kriminalitetsforebygging.no - Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging