Er du undervektig?

Mange ting påvirker vekta di, som alder, kjønn, høyde, gener og hvor mye du er i bevegelse. Snakk med helsesykepleier eller fastlegen din, og la dem avgjøre om du trenger å gå opp i vekt. Her får du også hjelp til å gå opp i vekt om du skulle trenge det.

Hvorfor blir en undervektig?

Kroppen trenger energi, og energien kommer fra det du drikker og spiser. Kroppen må bruke like mye energi som den får, for å ikke gå opp eller ned i vekt. Om du er undervektig har du trolig fått i deg mindre energi enn du har brukt.

Om du spiser nok i forhold til ditt energiforbruk, men likevel går ned i vekt, kan dette skyldes matvareallergi eller sykdom. I så fall bør du ta kontakt med lege for å finne ut hva som gjør at du går ned i vekt.

FAKTA

Når du skal gå opp i vekt er det best om det først og fremst kommer som muskelmasse. Det er derfor ikke bare viktig å spise mer, men også riktig.

Hva er problemet med å veie for lite?

Det trenger ikke å være et problem om du har en lav vet. Men en del mister appetitten og går ned i vekt når de føler seg dårlig eller har det tøft. Iblant kan undervekt også skyldes spiseforstyrrelser.

Undervekt trenger ikke å være skadelig, men det avhenger av hvor mye du veier, om du går ned i vekt og hvor lenge du har hatt en lav vekt.

Du kan lett bli trøtt og fryse om du har en lav vekt.

Fettet du har på kroppen er nødvendig. Det skal blant annet lage kjønnshormoner. Er du undervektig vil hormonproduksjonen forstyrres og du vil slite med å bygge muskler. Noen mister mensen og mister også eggløsningen.

Hva skal jeg gjøre?

Hvis du har gått ned i vekt, og spesielt om du gjør dette uten at du spiser mindre er det lurt å kontakte lege.

Det kan ta tid å gå opp i vekt. Kanskje har du forsøkt og sett at vekta viser det samme som da du startet? Ikke gi opp!

Det er bra om du kan få hjelp av andre når du vil gå opp i vekt. Om du bor sammen med andre blir du påvirket av matvanene deres. Prat med de andre, si hva du vil forandre og hvorfor.

Om du ikke har matlyst, kan det å spise sammen med andre være en god idé. Det kan gi inspirasjon til å prøve nye retter, og kan gi et positivt syn på det å spise.

Det kan også være nødvendig å kjøpe annen type mat. Om du bor sammen med andre kan det være fint å snakke med de om hva som bør handles inn. Kanskje kan dere handle og lage mat sammen.

Det kan være like vanskelig å legge på seg noen kilo som å slanke de bort. Vektøkningen bør komme som muskelmasse, ikke bare som fett. Derfor er det viktig å spise regelmessige måltider, velge sunne matvarer og trene regelmessig.

Å trene seg til en normal og sunn vekt

Det er sunt å røre på seg. Samtidig kvitter du deg med mer energi når du trener. Da er det viktig å spise nok. Du må spise både før og etter at du har trent. Et ekstra måltid med grøt eller pasta en stund før du trener kan være bra om du vil opp i vekt.

Hvis du trener mye, men går ikke opp i vekt, kan det være lurt å ta en pause fra treningen.

Ta imot hjelp fra noen som kan mye om kroppen, slik som helsesykepleier eller fastlegen din.

Hva skal jeg spise for å få en sunn og normal vekt

  • Spise regelmessige måltider som frokost, lunsj, middag og kveldsmat daglig.
  • Planlegg måltidene og hopp ikke over måltider. Du må gjerne spise flere mellommåltider i løpet av dagen. Nøtter egner seg også godt som mellommåltid, siden de har mye kalorier og sunt fett, men velg de som ikke er saltet eller ristet.
  • Velg fetere melk, yoghurt og andre matvarer. Det er lurt å spise en ordentlig frokost. Sliter du med å spise før du går på skolen, kan du ta med deg et par brødskiver og litt frukt som du kan spise før lunsj.
  • Spis gjerne matrester fra middagen i går.
  • Til middag kan du for eksempel spise pasta, potet, ris, bulgur, couscous eller quinoa. I tillegg trenger du noe med proteiner. Proteiner finner du blant annet bønner, linser, fisk, kjøtt, kylling og egg. Du kan gjerne ha saus til. Det er viktig at du også spiser grønnsaker. Ha gjerne litt olje over.
  • Spis litt mer fett. Velg helst sunt fett, slik som enumettet eller flerumettet fett. Gode kilder til dette er olje, myk margarin, fet fisk, majones, majonespålegg, avokado, nøtter og frø. Når du spiser mat med mye fett trenger du ikke spise like mye. Det kan hjelpe når du har dårlig matlyst.

    Bruk et godt lag med myk margarin eller majones på brødet og strø nøtter og frø på salaten, eller ha det i gryteretten.

    Bruk olje- eller majonesbasert dressing på salaten og grønnsakene.

    Bruk gjerne avokado som pålegg og i salater.

    I yoghurt kan du ha en spiseskje oliven- eller rapsolje for å øke energiinnholdet.

  • Husk også å spise gode proteinkilder, som renskåret kjøtt, kylling/kalkun og fisk av alle slag, egg og meieriprodukter i måltidene
  • Drikk gjerne vann mellom måltidene, men ikke så mye i forbindelse med måltidet. Drikk heller juice eller melk til maten, det gir ekstra kalorier.
  • Unngå snacks, godteri og brus/saft. Det inneholder mye sukker og ugunstig fett, og lite vitaminer og mineraler.

Om dette ikke hjelper, prøv å spise litt mer til hvert måltid og spis flere mellommåltider.

Vær snill mot deg selv og ta vare på deg selv.

Husk at vekta ikke definerer hvem du er som person. Å se ned på seg selv fordi en er undervektig, gjør sjelden ting bedre.

Aksepter at du er som du er og bestem deg for at du skal ha en sunn livsstil. En bieffekt av det å ha en sunn livsstil vil være å ha en normal vekt.

Uavhengig av vekta di er det viktig å ha god selvtillit. Det får du blant annet ved å være sammen med personer som du trives med og ved å være snill og god mot deg selv.