Hva er en nasjonal minoritet?

For å forstå begrepet «etnisk minoritet» er det lurt å se på betydningen av de to ordene begrepet er satt sammen av.

"Etnisk", eller «etnisitet», er særtrekk som er felles for en gruppe mennesker som gjør at disse menneskene selv, og andre, oppfatter dem som en egen folkegruppe. Disse fellestrekkene kan være felles språk, kultur, musikk, verdier, kunst, litteratur, familieliv, religion, ritualer, mat, skikker og så videre. Den viktigste egenskapen ved etnisitet er at den ikke har sammenheng med biologi, og at den kan være flytende, fleksibel og endres over tid.

Ordet "minoritet" betyr mindretall. Minoritet er det motsatte av majoritet, som beskriver et flertall. Det brukes som regel om folkegrupper som utgjør et mindretall i en større befolkning.

I noen tilfeller kan flertallet i et land tilhøre en minoritet. I Bolivia er for eksempel urbefolkningen i klart flertall i befolkningen, likevel har de hatt såpass liten innflytelse på boliviansk politikk at de i praksis utgjør en minoritetsgruppe i sitt eget land.

Nasjonale minoriteter er en form for etniske minoriteter i Norge, og gruppene har til felles at de har en tilknytning til Norge gjennom å ha bodd i landet gjennom mange generasjoner.

 

 

Hvem er nasjonale minoriteter i Norge?

I Norge har jøder, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere, skogfinner og rom (sigøynere) status som nasjonale minoriteter. Samene defineres som et urfolk, og ikke som en minoritet.

Opp gjennom historien har de nasjonale minoritetene på sin måte vært utsatt for alvorlige overgrep og diskriminering fra storsamfunnet. Forbud mot å snakke eget språk, plassering av barn i fosterhjem eller i barnehjem, overgrep i helseinstitusjoner, sammen med mobbing og stigmatisering i lokalsamfunnene, er alle grelle eksempler på majoritetens overtramp mot minoriteten. Denne behandlingen har satt sår som det ennå vil ta lang tid å bøte på.

 

Beskytter nasjonale minoriteter

For å forhindre overgrep og diskriminering av nasjonale minoriteter, skrev Norge under på Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999. Dette vil si at politikerne vil ha en tett dialog med de nasjonale minoritetene, for å sikre at deres synspunkt blir hørt.

Du kan lese mer om regjeringens politikk om nasjonale minoriteter her.