HVA SIER LOVEN:

Ifølge legemiddelloven § 24 er det forbudt å være i besittelse av og bruke narkotika.

HVA KAN STRAFFEN BLI:

Etter legemiddelloven § 31 annet ledd kan besittelse og bruk av narkotika straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, eller begge deler. Det vanlige er å ilegge et forelegg fra 2000 kroner og oppover, avhengig av type og mengde stoff du har på deg. I slike saker velger politiet bare unntaksvis påtaleunnlatelse.

Husk at politiet gjør mye mer enn bare å straffe når unge mennesker begår lovbrudd.

Mange saker kan løses med alternative reaksjonsformer

HVA HAVNER PÅ RULLEBLADET:

Opplysninger om den straffen man har fått for besittelse og bruk av hasj vil som hovedregel ikke bli tatt med på en vanlig/ordinær politiattest.

Det finnes likevel en mulighet for at opplysningene vil bli tatt med på en vanlig politiattest, dersom du ble ilagt flere straffereaksjoner da du fikk straff for bruk av hasj. Det betyr at hvis du blir ilagt straff for to lovbrudd samtidig, kan den samlede reaksjonen oppgis i den vanlige politiattesten. Dette følger av legemiddelloven § 24, jf. § 31 andre ledd og politiregisterloven § 40 nr. 3 bokstav c og nr. 4.

Straff for besittelse og bruk av hasj vil ikke bli tatt med på en barneomsorgsattest, jf. politiregisterloven § 39.

Straff for besittelse og bruk av hasj vil som hovedregel bli tatt med på en «uttømmende politiattest», men det finnes unntak der straff for besittelse og bruk av hasj ikke skal registreres på den uttømmende politiattesten heller. Dette følger av politiregisterloven § 41.

Les mer om politiattester.

HVEM KAN HJELPE DEG?

RUSTELEFONEN: RUStelefonen er en råd-, veilednings- og informasjonstjeneste om rusmiddelproblematikk. Profesjonelle veiledere gir råd og kvalitetssikret informasjon om rusmidler, rusbruk og rett hjelpetiltak i din landsdel. Telefonnummeret er 08588.

KONFLIKTRÅDET: Megling i konfliktråd er en mulighet for deg som er involvert i en konflikt eller et straffbart forhold. Det er gratis, og dersom saken din løses her vil den ikke bli registrert på den ordinære politiattesten. Les mer på konfliktraadet.no og finn ditt konfliktråd.

HELSESØSTER: Du kan snakke med helsesøster på skolen eller nærmeste helsestasjon for ungdom om alt som du strever med. Helsesøstre forteller det ikke videre til noen. De har taushetsplikt så fremt det ikke er fare for liv og helse.

UNGDOMSTJENESTEN: Mange kommuner har også en ungdomstjeneste eller en utekontakt, der du kan ta kontakt og si at du trenger noen å snakke med. De vet ofte hva

som kan gjøres for at du skal få det bedre.

ALARMTELEFONEN 116 111: Du kan når som helst ringe gratis til Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Linja er åpen på ettermiddager, kvelder, netter og helger.

UNG.NO: Flere spørsmål, men ingen svar?

På ung.no/oss kan du både stille spørsmål selv eller søke deg fram til noen av de tusenvis av svarene som allerede ligger der.

Der finner du også en stor oversikt over hjelpetjenester som kan være nyttige for deg.