Alle ferdigpakkede matvarer skal merkes med holdbarhetsdato. Merking av mat gjøres ut fra to ulike hensyn; helse og kvalitet.

Det skilles mellom to ulike former for holdbarhetsmerking. Mat som er merket med "Siste forbruksdag..." og mat som er merket med "Best før...".

Ofte står det på pakken, hvordan matvaren skal oppbevares. Dette må følges for at datomerkingen skal stemme.

Siste forbruksdag

Matvarer som er lett bedervelige skal ikke selges etter at holdbarhetsdatoen "Siste forbruksdag..." har gått ut. I slike matvarer kan bakterier etter kort tid gjøre maten helsefarlig. Eksempler på lett bedervelige matvarer er melk, fisk og kjøtt.

Best før...

Andre matvarer – som ikke er lett bedervelige – holdbarhetsmerkes med "Best før...". Denne datoen forteller hvor lenge en matvare holder seg uten å tape kvalitet, det vil for eksempel si smak, farge, konsistens eller andre spesifikke egenskaper. For å minske matsvinn har flere produsenter valgt å merke maten med "Best før, ofte god etter".

Unntatt fra merkekrav

Noen matvarer er unntatt fra kravene om å merke med holdbarhetsdato, enten fordi de vil forbrukes innen 24 timer (for eksempel baker- og konditorvarer) eller fordi de rett og slett ikke går ut på dato (for eksempel eddik og kokesalt).