Hopp til hovedinnholdet
Følg ung.no på Snapchat
Gutt i dusjen (colourbox.com)
Gutt i dusjen (colourbox.com)

A-Å

Hva er menneskerettigheter?

Menneskerettigheter
Menneskerettigheter

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter alle mennesker har, uansett kjønn, religion, alder eller nasjonalitet.

Offentlig og kvalitetssikret

Det enestående ved menneskerettighetene er at de gjelder oss alle – ene og alene fordi vi er mennesker.

Kort historikk

Ideen om visse universelle og ukrenkelige rettigheter fikk sitt nasjonale gjennombrudd med den amerikanske uavhengighetserklæring av 1776, den franske revolusjonserklæring av 1789, samt en rekke etterfølgende forfatninger, bl.a. Norges Grunnlov av 1814. I tiden etter annen verdenskrig har menneskerettighetene blitt nedfelt i internasjonale avtaleverk både på globalt og regionalt nivå. De internasjonale avtaleverkene er i stor grad inspirert av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948. I Norge er menneskerettene nedfelt i Grunnloven.

 

Hvem har rettigheter etter menneskerettighetskonvensjonene?

I henhold til de fleste menneskerettighetskonvensjonene skal menneskerettighetene sikres for alle mennesker innenfor statens område. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen beskytter i tillegg juridiske personers grunnleggende rettigheter.

Hvem har plikter etter menneskerettighetskonvensjonene?

Kun stater har forpliktelser etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Ikke-statlige aktører kan derfor ikke bryte menneskerettighetene. Ikke-statlige aktørers ansvar må reguleres på annen måte, for eksempel gjennom nasjonal lovgivning og straffeforfølging.

Nærmere om statenes gjennomføringsplikt

Konvensjonene slår fast en dobbel gjennomføringsforpliktelse ved at menneskerettighetene både skal respekteres og sikres. Dette innebærer at staten er ansvarlig for at statens egne organer og representanter respekterer menneskerettighetene. Samtidig skal staten iverksette egnede tiltak for å sikre at andre borgere ikke begår menneskerettighetsbrudd. Uansett om det foreligger brudd på plikten til å respektere eller sikre menneskerettighetene, er det staten som stilles til ansvar.

Nærmere om menneskerettighetens innhold

De ulike menneskerettighetene er innbyrdes likeverdige og utgjør et udelelig hele. Det er likevel vanlig å skille mellom såkalte sivile og politiske rettigheter på den ene siden og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

De sivile og politiske rettighetene omfatter retten til liv og fysisk integritet, retten til ikke å bli torturert, retten til ikke å bli fengslet uten etter lov og dom, retten til en rettferdig og offentlig rettergang, andre rettssikkerhetsgarantier, retten til privatliv, retten til ytrings- og trosfrihet, samt politiske rettigheter som organisasjonsfrihet og stemmerett. Disse rettighetene framgår blant annet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

De økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene omfatter først og fremst retten til arbeid, retten til rimelige arbeidsvilkår, retten til å danne fagforeninger, retten til en tilfredsstillende levestandard, retten til sosial trygghet, rett til utdanning og helse, samt retten til kulturliv. Disse rettighetene framgår blant annet av FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Gjennomføringsplikten for de to kategoriene rettigheter er ulikt formulert i konvensjonene. De sivile og politiske rettigheter skal gjennomføres umiddelbart. Plikten til å gjennomføre de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene er formulert slik at statene skal innfri rettighetene etter konvensjonen gradvis på bakgrunn av de økonomiske forutsetningene i hver enkelt stat.

Hvor gjelder menneskerettighetene?

Hovedregelen i internasjonal rett er at forpliktelsene statene har etter konvensjonen, gjelder innenfor statens eget territorium, hvis ikke annet fremkommer av teksten. Slik ordlyden er i konvensjonen, omfatter konvensjonene alle individer innenfor det området staten har myndighet. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, FNs folkerettsdomstol i Haag og FNs menneskerettighetskomité har bekreftet at statene har ansvar for menneskerettighetene også utover landets eget territorium dersom staten har myndighet i det aktuelle området.

Når gjelder menneskerettighetene?

Menneskerettighetene gjelder i utgangspunktet alltid. I de fleste konvensjonene er det imidlertid gitt adgang til å fravike enkelte menneskerettigheter i nødssituasjoner, for eksempel når det er erklært unntakstilstand. De viktigste rettighetene, som retten til liv, restriksjonene på dødsstraff, forbudet mot tortur, forbudet mot slaver og forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn, rase, religion eller språk, kan man imidlertid aldri fravike. Disse rettighetene er absolutte og kalles gjerne ufravikelige menneskerettigheter. Hvis en stat beslutter å fravike enkelte eller flere fravikelige rettigheter nedfelt i konvensjonene, skal de andre statene informeres om hvilke bestemmelser som skal fravikes og begrunnelsen for dette.

Forholdet mellom MR og internasjonal humanitær rett

Som nevnt gjelder menneskerettighetene i utgangspunktet til enhver tid, også i væpnede konflikter. Dette fører til at begrepet menneskerettigheter ofte blandes sammen med begrepet internasjonal humanitær rett. Dette er imidlertid to forskjellige disipliner innen folkeretten, selv om det selvsagt er berøringspunkter. Humanitær rett regulerer hovedsakelig de folkerettslige reglene som gjelder i ulike former for væpnede konflikter. Den inneholder blant annet regler om hvordan væpnede styrker skal opptre, både overfor andre soldater, men ikke minst overfor sivilbefolkningen i det området hvor konflikten foregår. Det sentrale er at sivilbefolkningen og andre beskyttede personer, eksempelvis krigsfanger og Røde Kors-personell, skal behandles humant, derav navnet humanitær rett. Dette er blant annet nedfelt i de fire Genève-konvensjonene av 1949 (med tilleggsprotokoller av 1977) som er de mest sentrale reglene på dette området.

Det er klare paralleller i innholdet mellom de to regelsettene. Både etter menneskerettighetene og humanitærretten er det for eksempel forbudt å begå eller medvirke til tortur og vilkårlig drap. En viktig forskjell mellom disse to disiplinene er imidlertid at bare individer kan straffes innen den humanitære retten, mens bare stater kan straffes under menneskerettighetskonvensjonene. Statene er gjennom den humanitære retten forpliktet til å arbeide mot brudd på disse konvensjonene, men det er bare enkeltindivider som kan straffes for de handlingene som utgjør bruddene.

Forholdet mellom menneskerettighetene og internasjonal strafferett

Etter folkeretten har kun individer internasjonalt straffeansvar. Straffeansvaret er normalt begrenset til brudd på den internasjonale humanitærretten, selv om fagmiljøene også diskuterer hvorvidt andre forbrytelser etablerer internasjonalt straffeansvar. Mens statene påtales av menneskerettighetsdomstoler, påtaler altså internasjonale straffedomstoler kun individer.

 

Kilde: Regjeringen.no

FN-sambandet

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)
Åge
0
27.05.2014 20:55:26
Mer om menneskerettigheter kan leses her. http://www.menneskerettigheter.infO
elise
0
08.07.2010 21:21:00
korleis organisera eg meg her inne på ung.no?

Spørsmål og svar

Vi har så dårlig råd.  Ingen julekalender, ingen julegaver og mye bekymring.
Hei Dere har lite penger.  Du tenker mye på dette og føler på det daglig.  Det kan være utfordrende å ha det slik, og særlig når du ser at a...
Foreldrene mine lar meg ikke gå ut med venner osv
Hei Det er en del jenter som opplever det slik som deg.  Mitt råd til deg er at du tar en prat med helsesøster på skolen eller på Helsestasjon f...
Menneskerettigheter for funksjonshemmede - hva kan jeg gjøre?
Hei Så flott at du er opptatt av menneskerettigheter for funksjonshemmede og at du ønsker å gjøre en forandring! Jeg er litt usikker på om du me...
Hvordan kan jeg jobbe i FN eller UNICEF?
Hei Takk for spørsmålet ditt! Dette høres spennende ut. Du høres både motivert og klar ut. Og det dette er viktige organisasjoner, hvor det tren...
Kan mine foreldre bestemme om jeg skal fortsette å være sammen med kjærsten min og hvilke venner jeg har? Og har jeg rett til å flytte ut når jeg er 16 år når mamma og pappa ikke er enig i det?
Hei Takk for at du stiller oss spørsmål! mange foreldre vil gjerne prøve å påvirke barna sine til å ta valg de selv synes er kloke. Noen forel...
Hva kan jeg gjøre for å få være sammen med ham?
Hei Det høres ut som du har pratet ganske lenge med denne gutten og føler at du kjenner ham ganske godt nå.  Du vet også hvem han er via felles ...
Dekke seg til eller halvnaken?
Hei Jeg hører at du reflekterer mye over klær og hud. Det er ingen lov i Norge som bestemmer hvordan du må gå kledd. Våre klesvaner og oppfatni...
Støtter skeive menneskers rettigheter, men er ikke skeiv selv.
Hei jente 15 år Tusen takk for ros, alltid like hyggelig:) Du er ikke gæren! Jeg tenker du er veldig heldig som har den evnen til å sette deg inn...
Hvor mye fritid har jeg krav på etter skolen til å gjøre hva jeg vi
Hei Så lenge du er under 18 år, så har foreldrene dine mulighet til å sette noen krav og regler.  Dette ligger i foreldreansvaret.  -Det er imi...
Pappa behandler mamma dårlig. Hva skal jeg gjøre?
Hei og takk for at du skriver til ung.no.    Det er veldig leit å høre hvordan du har det hjemme! Det må være vanskelig for deg å se hvordan ...
Hvordan hjelpe venner i utlandet
Hei Takk for spørsmål. Så fint at du støtter og hjelper vennen din.  Barn og unge har krav på mat, skole, trygghet og utdanning. Når ett barn...
Hvilken utdanning trenger jeg for å jobbe med menneskerettigheter å styrke kvinner? 
Hei, og takk for spørsmål! Jeg syns det er skikkelig inspirerende at du allerede nå vet at du vil jobbe med menneskerettigheter å stryke kvinners...
 Hvorfor stoler de ikke på meg?  Jeg gjør alt de sier.
Hei Beklager sent svar.   Det høres ut som du virkelig gjør alt for at foreldrene dine skal være fornøyd.  Nå syns du at reglene hjemme er li...
Mamma liker ikke at jeg har fått kjæreste.. 
Hei Det er noen foreldre som reagere slik mammaen din gjør i forhold til kjærester barna har. Det er trist for deg at det skal være slik. Noen gan...
Jeg ønsker å dra på utveksling neste år, men får ikke lov fordi moren min er redd for at jeg blir påvirket av feil religion.
Hei Takk for at du skriver til oss! Det er leit at dette ble som det ble med drømmen din. Det er ikke lett når en har en annen eller sterkere livs...
Hvorfor kan vi ikke være nakne?
Hei Det er fint at du filosofere og stille spørsmål om hvordan mennesker er og lever.  Mennesker velger ulike måter å leve og kle seg på. No...
Mamma liker ikke den nye kjæresten min
Hei Du har fått en kjæreste som du opplever er veldig bra og det høres ut som dere har det veldig fint sammen.  Du blir frustrert og lei deg når...
Hvordan kan jeg finne min far?
Hei Når du vet hva faren din heter, så er jo det en start.  -Om han bor i Norge eller i utlandet, er jo av betydning for hvor enkelt det er å fin...
Se alle