Hopp til hovedinnholdet

Hva er poenget med kildesortering og gjenvinning?

Blikkboks (colourbox.com)

Usikker på hva du bør gjøre med avfallet ditt? Hvor skal det kastes og hva blir det brukt til?

Blikkboks (colourbox.com)

Hvor skal jeg kaste søppelet mitt?

Potetgullpose? Isopor? Batterier? Hårspray? Usikker på hvor du skal kaste det? Sjekk det opp på sortere.no. På nettsiden kan du også skrive inn hvilke type avfall du ønsker å kaste, og hvor du bor. Ved å gjøre dette vil siden foreslå leveringsteder i nærheten, og du vil få informasjon om gjenvinningsstasjoner i ditt nærområde.

 

Hvorfor skal vi kildesortere?

Det er viktig at vi tenker på hva hver enkelt av oss kan bidra med for å hindre at mye søppel oppstår, og for å sørge for miljøvennlig behandling av det vi kaster.

Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag, vil vi doble avfallsmengden nok en gang innen 2030. For å skaffe materialer til å kunne produsere alle produktene som ender som avfall, brukes det stadig mer av våre naturressurser. Forbruket av drivstoff og energi øker også i forbindelse med transport og produksjon av disse varene. Dessuten fører dette til mer utslipp av farlige stoffer og drivhusgasser.

 

Hva kan vi gjøre med det?

Det aller viktigste vi kan gjøre for å spare miljøet, er å hindre at avfall oppstår. Det gjør vi ved å la være å kjøpe ting som blir fort ødelagt. Vi kan også lage gaver eller gi bort billetter til konserter, kino og lignende i stedet for å hele tiden gi nye ting. Vi kan også bytte ting eller arrangere loppemarkeder og/eller byttekvelder.

 

 

Hva er kildesortering og gjenvinning?

Å kildesortere betyr at vi sorterer avfallet vårt og samler de forskjellige avfallstypene hver for seg. Vi kaster for eksempel ikke plast, glass, metall og drikkekartonger i samme søppelkasse, men sorterer avfallet. Dette gjør at vi kan samle inn og sende disse avfallstypene tilbake til fabrikken og bruke det som råvare i produksjon av nye varer. På denne måten holder vi avfallet ("ressursene") i et kretsløp, og reduserer behovet for og stadig hente ut nye naturressurser.

Når disse råstoffene ikke kan gjenvinnes til nye materialer lenger, bør de sendes til forbrenningsanlegg som lager varmt vann og strøm til oppvarming av boliger og bedrifter. Ved mange avfallsdeponier samler de opp gass, og noen steder blir denne utnyttet til energiformål.

Materialgjenvinning betyr at avfallet blir sortert og gjenvunnet til nye materialer. Energigjenvinning er forbrenning med energiutnyttelse. Avfallet blir brent og varmen utnyttes til å skape varmt vann og strøm.

Hva blir kildesortert materiale brukt til?

  • Papir/trykksaker: Det brukes ca. 500.000 tonn trykksaker (aviser, blader og lignende) i året i Norge. Av ca. 2/3 blir det laget nye papirprodukter eller energi av. Innsamlede trykksaker går til Norske Skog sitt anlegg i Skogn eller blir eksportert til utlandet. Aviser, ukeblader, reklame og skrivepapir blir det også laget nytt papir av.


  • Drikkekartong: Det blir brukt nær 20.000 tonn drikkekartonger i Norge per år. Det meste er emballasje for melk og andre drikkevarer. Den innsamlede returkartongen blir sendt til fabrikker som lager ulike papirprodukter som permer, skilleark, konvolutter og annet papir. Ansvarlig returselskap er Norsk Returkartong A/S.


  • Emballasjekartong: Det blir generert vel 40.000 tonn emballasjekartong hvert år i Norge. Med emballasjekartong menes pizzaesker, esker for frokostblanding, sko og lignende, som ikke er bølgepapp. Vel 40 prosent av det som blir brukt blir samlet inn og materialgjenvunnet. Av emballasjekartong blir det laget ny emballasje, papp og andre papirprodukter. Ansvarlig returselskap er Norsk Returkartong A/S.


  • Plastemballasje: Det blir brukt over 90 000 tonn plastemballasje hvert år i Norge (emballasje som det har vært miljøfarlige stoffer i er ikke medregnet). Ca. 95 prosent av plasten som blir brukt blir samlet inn og gjenvunnet. Av dette blir 25 prosent til nye plastprodukter. Resten blir energigjenvunnet. Ansvarlig returselskap er Norsk Plastgjenvinning A/S.


  • EPS (Isopor): Det brukes ca. 9000 tonn EPS hvert år i Norge. Dette blir blant annet brukt til fiskekasser, men også til emballasje rundt møbler, hvitevarer og lignende. EPS gjenvinnes til plastprodukter som bygningsartikler, kulepenner, CD-covere, PC-skall og hagemøbler. Ansvarlig returselskap er Plastretur A/S.


  • Metallemballasje: Det blir generert ca. 4.000 tonn metallemballasje hvert år i Norge. Metallemballasje omfatter hermetikkbokser, aluminiumsformer og lignende. Ca. 60 prosent av denne emballasjen ble samlet inn og gjenvunnet. De mest verdifulle materialene som aluminium blir smeltet om og laget nye aluminiumsprodukter av (for eksempel bilfelger). Noe går også til produksjon av binders, sykkeldeler og andre produkter av metall. Ansvarlig returselskap er Syklus.


  • Glassemballasje: Det blir brukt ca.65.000 tonn glassemballasje hvert år i Norge. Dette er flasker, syltetøyglass og glassemballasje for en rekke andre varer. Ca. 90 prosent blir samlet inn og gjenvunnet. Noe går til produksjon av ny glassemballasje, men en del går også til produksjon av nye produkter. Eksempler på dette er Glava isolasjon, glassbetong (flott dekorstein til gulv og fasader) og andre byggevarer. Ansvarlig returselskap er Norsk Glassgjenvinning A/S.


  • Farlig avfall: Med dette menes oljeholdig avfall, malingsrester, lakk, lim, kjemikalier, tungmetaller, bilpleiemidler, løsemidler med mer. Elektrisk og elektronisk avfall, EE-avfall, inneholder også farlig avfall (se avsnittet under). Det oppstår nær 680.000 tonn spesialavfall hvert år i Norge utenom EE-avfall. Ca. 50.000 tonn av dette vet en ikke hva som skjer med. Dette er ulovlig. Noe blir trolig kastet i vasken eller i toalettet, og noe blir lagret på uforsvarlig måte. Det er svært viktig at farlig avfall blir levert på riktig måte. Innsamlet avfall blir forsvarlig tatt hånd om. Noe blir brent med høy temperatur og god rensing, og noe blir nøytralisert og langtidslagret.


  • Elektrisk og elektronisk avfall: Hvert år kaster vi alt for mye elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) i Norge. EE-avfall er alt som trenger strøm for å fungere, samt kabler og ledninger. Dette avfallet inneholder stoffer som er skadelige dersom de kommer ut i naturen, blant annet kvikksølv, PCB, kadmium, bly og brom.

    Samtidig inneholder EE-avfall en hel del verdifulle metaller. Det som ikke er farlig eller ikke kan materialgjenvinnes blir i stor grad brent med energiutnyttelse. EE-avfall skal leveres til butikker som selger den typen produkt det gjelder, eller til kommunen eller avfallsselskapet. Ansvarlige returselskap er RENAS AS (bl.a. el-motorer, el-maskiner, el-verktøy, lamper, ovner og lysstoffrør og sparepærer), Elektronikkretur AS (bl.a. lydanlegg, TV-er og PC-er) og Hvitevareretur AS (bl.a. kuldemøbler, komfyrer og hårfønere).


  • Bokser og plastflasker med pantemerke : Det blir årlig solgt ca 200 millioner bokser med drikkevarer i Norge. Ni av ti av disse blir samlet inn igjen, og nordmenn er dermed verdensmestere i panting. Boksene blir smeltet om og brukt til nye bokser. Bruken av engangsflasker i plast har økt kraftig, og det blir brukt mer enn 30 millioner slike flasker i året. Åtte av ti plastflasker med pantemerke blir samlet inn igjen. Det blir blant annet laget fleecegensere av disse. Ansvarlig for innsamlingen er Resirk A/S.


  • Utslitte dekk: Det blir samlet inn 35.000 tonn kasserte dekk hvert år i Norge. Det er omtrent like mye som blir solgt, og innsamlingsgraden er dermed 100 prosent. De innsamlede dekkene går til gjenbruk, material- og energigjenvinning. Utrangerte dekk blir brukt til produksjon av veiunderlag, støyvoller, deponioverdekning, sprengmatter m.m. Noe blir også brukt til energiformål, og brennverdien i bildekk er like god som i kull. De beste dekkene blir eksportert til normal bruk i Øst-Europa og Afrika. Ansvarlig returselskap er Norsk Dekkretur AS.


  • Blybatterier: Ca. 15.000 tonn blybatterier blir solgt hvert år i Norge. Dette gjelder større blybatterier fra biler, maskiner og lignende. Ca. 95 prosent av dette blir samlet inn og levert videre til gjenvinning i Sverige og England. Batterikassen blir brukt som råvare i plastindustrien og noe går til energigjenvinning. Det lages blant annet videokassetter, isskraper og hagemøbler av slik plast. Batterisyren blir nøytralisert og uskadeliggjort. Blyet i batteriene blir viderebehandlet og brukt i nye batterier. Ansvarlig returselskap er Batteriretur A/S.

 

Kilde: Loop.no og Sortere.no.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Hvor leverer jeg elektrisk avfall?
Hei På tjenesten sortere.no der man kan lese om hva som skal kildesorteres og hvor man kan levere det, står det følgende om elektrisk avfall:   ...
Panting av flasker
Hei Så flott at du samler flasker, det er fint for miljøet og du tjener noen kroner. Jeg forstår du tok en pose med flasker etter en dugnad etter...
Kildesortering.
Hei Alle poser sjekkes på mottaket før det sendes til brenning eller kompostering. For at dette arbeidet skal bli så grundig og effektivt som muli...