Hva regnes egentlig som mobbing?

Norges regjering har i noe som kalles "Manifest mot mobbing" definert mobbing slik:

”Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestengning eller gjentatt erting på en ubehagelig måte er også mobbing”.

På bakgrunn av det kan vi si at mobbing har tre viktige kjennetegn:

• Trakasseringen er ondsinnet og rammende.
• Den pågår over tid.
• Det er ubalanse i styrkeforholdet, både fysisk og psykisk.

Det er viktig å understreke at opplevelsen av mobbing er subjektiv. Definisjonsretten ligger hos den som føler seg utsatt for mobbing.

Si ifra raskest mulig!

Ikke la det gå lang tid før du tar opp det som plager deg på skolen. Kanskje er ikke læreren klar over hvordan du opplever skolehverdagen eller hva du går gjennom. Jo lengre tid du venter med å ta opp ting, desto større og mer alvorlig vil problemene virke. Spør om en prat med kontaktlæreren din, en sosiallærer eller rådgiver, eller noen i ledelsen ved skolen. Hvis det føles tryggere kan du også snakke med helsesøster. Hun har tid til å lytte og kan hjelpe deg med å ta opp det du opplever på skolen.

• Les også: Mobbing blant unge

Det kan hjelpe å ta med foreldrene dine når du skal prate med skolen. Du kan også spørre foreldrene dine om de kan avtale møtet med skolen hvis det føles riktigere. Prøv uansett å være åpen overfor foreldrene dine om hvordan du har det. De kan være viktige støttespillere for deg når du trenger det som mest.

Det kan også være lurt å skrive ned noen punkter som du har med deg i praten med skolen, slik at du husker hva du vil si. Du kan kreve at skolen skal være profesjonelle i forhold til å takle konflikter, de plikter å ta deg på alvor og lytte til hva du har å si. Samtidig kreves det av deg at du er saklig og legger fram meningene dine på en høflig måte. Sammen kan dere prøve å finne fram til avtaler for hvordan du skal få det bedre. Skolene plikter å ta tak i mobbing. Kom gjerne med egne forslag til hva du tror kan hjelpe.

Skriv ned episoder

Dersom skolen ikke forstår hva du opplever eller du ikke blir tatt på alvor, skriv ned episoder. Hver gang du føler deg mobbet, utestengt, baksnakket, blir kalt stygge ting, opplever fysisk vold, rasisme, trakassering eller det skjer noe som ikke er slik det burde være, kan du notere ned hva som skjedde. Skriv når det skjedde og hvordan du opplevde situasjonen. Senere kan du diskutere disse episodene med læreren din, helsesøster eller andre voksne ved skolen. Dette er en fin måte for skolen til å se hvordan DU opplever skolehverdagen. Ikke all mobbing er like synlig for de som jobber ved skolen. Det vil derfor være mye lettere for læreren/ledelsen/helsesøster å sette seg i din situasjon og forstå hva du mener, dersom du kan vise til konkrete eksempler på hva som har skjedd og hvordan du opplevde dette. Det er også lurt å ha dokumentert episodene dersom det senere blir aktuelt for deg å sende en klage til rektor ved skolen eller til fylkesmannen.

• Les også: Nettmobbing - hvordan stoppe det?

Eksempel: Du kommer til skolen på morgenen. I gangen utenfor klasserommet hilser du på en gjeng fra klassen din som sitter og venter på læreren. Ingen hilser tilbake, de sender hverandre blikk og flytter seg unna deg. En av dem sier noe spydig til deg i forbifarten. Ingen lærere ser det som skjer.

Skriv ned episoden og hva du følte, så er det lettere for de voksne å sette seg inn i din situasjon.

De ansatte plikter å hjelpe deg!

Opplæringslovens kapittel 9 a gir alle elever rett til et godt skolemiljø. Både det fysiske og det psykososiale miljøet skal legge til rette for at man både lærer og trives på skolen. Lærerne og andre ansatte på skolen plikter å jobbe for et godt skolemiljø og gripe inn dersom elever mobbes, diskrimineres, utsettes for vold eller rasisme.

Elevene skal selv få delta i arbeidet med å skape godt skolemiljø. Her skal også elevrådet på skolen ha særlig innflytelse. I tillegg er det lurt å foreslå for kontaktlæreren din at dere med jevne mellomrom snakker om reglene mot mobbing felles i klassen. Det er viktig at både dere elever og lærerne er klar over hvilket ansvar dere har. Dette kan også gjøre de andre mer bevisste på hvilken oppførsel som er bra, og hvordan man ikke oppfører seg mot andre elever.

• Les også: Grov mobbing og vold

Du kan klage!

Både elever og foreldre kan henvende seg til skolen og be om at feil og mangler ved skolemiljøet blir rettet opp. Du finner maler for hvordan klagen kan skrives hos Barneombudet.

Loven stiller bare krav om at skolen får en henvendelse, og det er nok om en elev selv sier ifra til lærer eller til rektor at han/hun blir plaget på skolen eller skoleveien. Det anbefales likevel å klage skriftlig til skolen. Skriftlighet gjør at du har dokumentasjon på at du har bedt om tiltak. En skriftlig klage gjør et også lettere for skolen å forstå hva saken gjelder. I klagen bør du/foreldrene dine beskrive det ubehaget du opplever.

Skolen plikter å ta henvendelsen alvorlig og behandle den. Det betyr at skolen snarest mulig skal ta stilling til henvendelsen ved å gjøre noe. Du og foreldrene dine kan også be skolen om å få se hvilke skriftlige planer skolen har for å håndtere disse problemene. Om man klager er skolen nødt til å gi et skikkelig svar i henhold til det som heter Forvaltningsloven. Er man ikke fornøyd med svaret, kan man klage videre til fylkesmannen. Du kan også klage dersom skolen ikke svarer på henvendelsen.

Kan skolen fortelle andre at du har sagt fra?

Hvis det står noe i brevet eller e-posten din som er personlig, har ikke skolen lov til å fortelle om dette til noen andre enn de som må vite om saken. Skolen kan be om hjelp fra PP-tjenesten eller andre for å finne ut hva de skal gjøre.

Sende klage til fylkesmannen

Prøv først å ta opp saken din med lærer, kontaktlærer, helsesøster og ledelsen ved skolen. Hvis dere ikke finner løsninger som gjør at du får det bedre, kan du klage til fylkesmannen. Er du misfornøyd med skolens svar, eller om du ikke har fått svar innen fire uker, kan du klage på vedtaket. Klagen retter du til fylkesmannen, men den skal leveres til skolen slik at skolen eller skoleeieren får anledning til å ta stilling til saken en gang til.

På Barneombudet sine nettsider finner du maler for hvordan klager bør skrives og hva du må ha med. Husk alltid å være saklig og mest mulig konkret.

I klagen må du ha med:

• Beskriv situasjonen din, hva du utsettes for og hvordan du opplever skolehverdagen.
• Forklar hvordan du så langt har prøvd å ta tak i situasjonen.
• Forklar hvordan skolen har opptrådt i saken, om de har tatt deg på alvor, om de har prøvd å sette inn tiltak for at mobbingen skal ta slutt, hvordan disse tiltakene har fungert osv.

Fylkesmannen har myndighet til å avgjøre om skolen har innfridd kravene i opplæringsloven kapittel 9a eller ikke. Hvis fylkesmannen finner at skolen har unnlatt å gjøre det, blir skolen pålagt å sette inn nødvendige tiltak straks.

Barneombudet, Elevorganisasjonen og Elevombudet kan hjelpe deg

Det er mange som kan hjelpe til med å svare på spørsmål om elevers rettigheter og plikter, gi tips til hvordan du bør gå fram i akkurat din sak og hvordan du bør utforme en klage dersom dette blir aktuelt. Både Elevorganisasjonen og Elevombudene har erfaringer med hva som fører fram og hva man bør gjøre. Barneombudet kjemper for barn og unges rettigheter. De har god erfaring med saker som handler om mobbing, og vil hjelpe deg alt de kan med tips og råd på veien.

Se filmen FULL KONTROLL - om mobbing (ndla.no)

Kilde: Barneombudet og Utdanningsdirektoratet