Hopp til hovedinnholdet

Martin: Jeg føler meg trygg, når jeg har mobilen med meg overalt. Les innlegg Liten pil høyre

Kommentaren

Jente lener seg mot en vegg (colourbox,com)
Jente lener seg mot en vegg (colourbox,com)

A-Å

Hva er hatprat?

Hatprat (ung.no)
ALVORLIG: Hatprat er ikke bare vondt for den det går ut over og de som er vitne til det - det kan også være ulovlig.

Hatprat er ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bagrunn av den gruppen de tilhører. Uansett hvor hatprat foregår eller hvem det sies til, er det ikke greit.

Offentlig og kvalitetssikret

«Jeg har mistet selvtillit. Uansett om jeg forandrer klesstil vet jeg at noen kommer til å kalle meg for hore.»

Hatprat er ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av gruppen de tilhører. Det kan sies muntlig eller vises fysisk gjennom kroppsbevegelser. Det kan skrives i meldinger, chatter, på sosiale medier og i kommentarfeltene. Det skjer både i lukkede grupper og i åpne samtaler. Uansett hvor hatprat foregår eller hvem det sies til, er det ikke greit.

Hatprat handler ofte om:

  • kjønn
  • etnisitet
  • religion eller livssyn
  • seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
  • nedsatt funksjonsevne

Eksempler på hatprat:

«Hold kjeft, jævla fitte.»

«Du er faen ikke norsk, jævla muslimsvin»

«Herregud, du ser ut som en hore.»

«Stygge homsefaen.»

 

 

Hatprat kan være ulovlig

Noen hatefulle ytringer er ulovlige etter straffeloven. Dette gjelder hatytringer som er rettet mot noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.

For å vurdere om noe er ulovlig eller ikke, må politiet se på hva som er sagt eller gjort i den enkelte saken.

 

Hva gjør hatprat med de som opplever det?

Hatprat er ikke bare ubehagelig. Det kan også få alvorlige konsekvenser.

Selv om det ikke alltid er synlig på overflaten, kan hetsen føre til at du føler deg trist og utvikler et negativt selvbilde. Du kan kjenne på mindreverdighetsfølelse, eller føle deg utestengt og alene. Folk reagerer forskjellig, men én ting er sikkert: dette er ikke greit.

En annen konsekvens kan være stress og dårlig konsentrasjon, at du får vondt i hodet eller i magen, søvnproblemer og dårlig matlyst. I verste fall kan det føre til at du ikke orker å delta i aktiviteter og diskusjoner. Likevel unngår mange å søke hjelp av frykt for mer sjikane og trusler.

 

«Jeg sov dårlig fordi jeg visste at det kunne komme en melding, og det stresset meg at jeg ikke visste når den kom til å komme.»

 

 

Påvirker mange

Hatprat kan også påvirke deg som står på sidelinjen og ser at andre blir utsatt for det. Når hatet er rettet mot andre kan det oppleves som at det også er rettet mot deg. Det er fortsatt ikke greit.

Mange dropper å delta i diskusjoner der de opplever å få stygge kommentarer eller ser at andre får det.Når hatprat gjør at noen trekker seg fra den offentlige debatten, mister samfunnet viktige stemmer og perspektiver.

 

Opplever du hatprat?- dette kan du gjøre

  • Fortell om det til noen du er trygg på. Skolen og lærere har plikt til å gripe inn når elever utsettes for hatefulle ytringer.
  • Si ifra tidlig, så du kan bli tatt vare på og få hjelp til å stoppe hatytringene.
  • Behold skriftlige hatytringer så du har bevis for hva du har blitt utsatt for. Screenshot kan være lurt i tilfelle meldingen eller bildet blir slettet.
  • Mange nettsider har måter å rapportere om stygge ting. Du kan gi dem tilbakemelding om d finner noekrenkende. Om nettsiden ikke lar deg rapportere, kan du finne kontaktinformasjon til den som eier domenet på whois.com.

 

 

Ser du at andre blir utsatt for hatprat?

  • Fortell om det til noen du er trygg på. Skolen og lærere har plikt til å gripe inn når elever utsettes for hatefulle ytringer.
  • Ikke lik eller del tekst og bilder som bidrar til hat.
  • Hvis du svarer på hatprat, gjør det på en saklig måte uten personangrep.
  • Rapportér ytringer på nettsider med rapporteringsfunksjoner. Om nettsiden
  • ikke lar deg rapportere, kan du kontakte den som eier domenet på whois.com.

Skillelinje, ung.no

Hvor kan du få hjelp?

ungdomstelefonen.no

På Ungdomstelefonen kan du snakke med andre unge om kjønn, seksualitet og identitet.

stopphatprat.no

«Stopp hatprat» er en kampanje mot hatprat. På nettsiden kan du lære mer og få tips til å svare hatprat.

korspahalsen.no

Hos Kors på halsen kan du ringe, maile eller chatte om ting du har på hjertet.

snakkommobbing.no

Hos snakkommobbing.no kan du chatte med en fagperson om mobbing.

politiet.no

Kontakt politiet selv om du er i tvil om saken er alvorlig nok. Politiet vil vurdere om ytringen er i strid med loven. I noen tilfeller kan politiet tilby hjelp som gjør at du føler deg tryggere.

politiets nettpatrulje - Kripos på Facebook

Siden er drevet av en gruppe fra Kripos som svarer på dine henvendelser, og som har politiarbeid på internett som spesialfelt.

slettmeg.no

Slettmeg.no gir råd og veiledning for deg som føler deg krenket på nett. De hjelper deg med å slette informasjon om og bilder av deg som er lagt ut på nettet.

ung.no/oss kan du stille spørsmål og få hjelp fra vårt fagpanel

 

Kilde: Teksten er hentet fra "Ikke greit - Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det?", en brosjyre, utarbeidet av Bufdir.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)

Spørsmål og svar

Tørr ikke å gå med jenteklær, redd for å bli erta og mobbet. Hva kan han gjøre?
Hei gutt 17 år Så fint du tar kontakt og deler det du lurer på! Det finnes jo ingen lover som sier at jenter og gutter skal kle seg i ulike klær...
Jeg opplever hat mot meg i Norge. Hva skal jeg gjøre?
Hei og takk for at du skriver til ung.no.   Det er veldig leit å høre at du opplever dette! Du har lik rettighet som alle andre til å oppleve re...