Føler at alt er dritt. Vil bare dø. For ingen liker meg.

Jeg har venner, men ingen kjæreste. Ingen gutter liker meg. Jeg har aldri hatt noen som bryr seg om meg på en annen måte enn vennskap. Ikke det engang. Har aldri hatt en gutte-venn før. Aldri noen gang. Og det sårer. Er jeg så stygg?

Jeg vet jeg ikke er den vakreste, jeg er ikke en blond bimbo som tar alle og enhver, men jeg er ekte. Ikke vakker, men bare litt søt. Allikevel ikke nok til å få en kjæreste.

Jeg røyker ikke, drikker ikke og har aldri prøvd dop. Det er så urettferdig! Hvorfor skal alle de som er "bad girls" få seg kjærester når de ikke fortjener det? Hvorfor får aldri snille, lovlydige jenter seg kjærester som elsker dem slik de er?

Ingen av vennene mine har kjærester. De er vist for snille. Gutta tenner jo bare på bimboer nå til dags. Jenter med blondt hår, svære pupper og sminke som ei hore. Hvorfor?! Kan dem ikke se at de er noen ordentlige tisper? Det kan alle andre med litt vett i hue se. Mens snille og søte jentene blir oversett. Akkurat som meg.

Jeg har ei venninne. Hun er en sånn selvsikker jente som alle gutta liker. Hver gang når vi er sammen er det snakk om gutter hun har knulla eller gutter som hun har rota med. Jeg sier ingenting. Har ikke noe å si. Har aldri opplevd den slags. Den slags kjærlighet er ukjent for meg. Jeg er ensom. Ingen liker meg.

Aldri har jeg vært slem mot noen. Bare smiler og er glad. Ikke horete. Jeg gjør ikke alt for at ei skal like meg. Jeg er bare meg selv. Klår ikke på gutter jeg møter for første gang. Holder meg litt tilbake. Litt, men ikke mye.

Jeg er ikke stygg. Ganske så midt i mellom. Men hadde du stått ved siden av meg, ville nok gutta valgt deg. Sånn er det med min venninne. Alle velger henne. Uansett hvor frekk og spydig hun er. Jeg stod bare og smilte og lo. Gutta så ikke på meg engang.

Hvorfor kan jeg aldri oppleve kjærlighet? Hvorfor? Hva faen er så vanskelig med det?! Jeg er like så bra som andre folk, og i tillegg driver jeg ikke med dop, røyk eller drikking. Mye smartere enn de fleste. Men venninna mi får dem alle. Jeg sier ifra til henne når jeg liker noen. Så hun skal holde seg unna. Men plutselig så liker hun også han. Hun har aldri sagt et ord om han før. Aldri nevnt fyren. Så møter vi han en gang. Jeg sier at jeg liker han og hun stjeler han fra meg. Rett under nesa mi. Blir plutselig forelsket. Skryter av at han kysset henne. Skryter meg midt oppe i fjeset. Det sårer. Stikker som en kniv i hjertet.

Jeg gråter. Tårene triller sakte men bestemt nedover kinnene mine. Jeg er ensom. Føler at alt er dritt. Vil bare dø. For ingen liker meg.