Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Uidentifisert"

Åpen bok

Stanken, en søtlig miks av råtnede fisk og unevnelige kroppsvæsker, fremkaller en spontan brekning i henne. Hvor lenge utriveligheten har ligget der var ikke godt å si...

Novella er skrevet av Camilla

Åpen bok

Men hva var det egentlig? Og hvem har lagt det der? Og hvorfor? Det ligner farlig på et lik, men sikker var hun ikke. Men en ting var hun sikker på, og det var at middagsmaten hun har spist noen timer tidligere var i ferd med å komme opp. Hun tar en kvist og prøver å løfte litt på det som ligger der, men gir fort opp. Det svermer fluer rundt det som er umulig å identifisere. Med en hånd for nesen tar hun opp telefonen og ringer politietterforsker Bernard Hansen for å melde fra om at det ligger noe ved skogholtet borte ved vannet som er høyt over hennes nivå å identifisere.

Bernard Hansen kommer raskt til åstedet, og samlet med sin tropp finner de ut at dette ikke er i nærheten av et dyrekadaver, men et menneske. Et menneskelik, et kadaver, en død person. Sofie kjenner gåsehuden stige fra tærne og helt inn i ryggmargen. "Hvem er det? Et barn, voksen?" spør Sofie med en nokså skjelven stemme.

"Det vet vi ikke enda, Sofie. Vi skal sende den avdøde til obduksjon og i løpet av neste uke regner jeg med at vi har et svar". Hansen ser opp i et tre mens han tenner seg en røyk. Sofie nikker uten å være i stand til å si særlig mye.

Moren til Sofie er ikke hjemme da hun kommer hjem, og alene hjemme vil hun helst ikke være nå. For kun noen få timer siden fant hun et lik. Et dødt menneske, som for noen dager, uker eller måneder siden har levd et liv, akkurat som hun selv. Sofie finner frem mobilen sin mens hun skrur på lys i huset. Mørket var ikke hennes bestevenn akkurat nå. Akkurat som om ikke hun var mørkeredd nok fra før. Moren tar ikke telefonen, men Sofie legger igjen en melding etter pipetonen om at hun må ringe opp så fort hun har mulighet.

Sofie ser for seg liket hun fant noen timer tidligere. Og hun kjenner fremdeles lukten innerst inne i neseborene. Det minner om muggen melk, råtne egg og marihønetiss, alt stappet inn sammen i en ørliten boks. Telefonen ringer, og det er moren til Sofie. Hun er tydelig oppskaket over mobilsvarmeldingen datteren har lagt igjen. Sofie forklarer dagens forløp til moren og før Sofie vet ordet av det står moren i gangen. Hun omfavner Sofie som om det var tre måneder siden sist de møttes.

De setter seg i sofaen å snakker om hva Sofie har sett i dag, og skrur samtidig på nyhetene på tv2. Og før de vet ordet av det kommer saken opp. "En person er funnet død ved skogholtet ved Akershoven i 3 tiden i dag, og rettsmedisinsk institutt kan fortelle at det tyder på at det er en ung kvinne i 20årene, og at hun trolig har vært død i alt fra 10-18 dager. Politietterforsker Bernard Hansen ber om hjelp til å løse gåten, og har du noe på hjertet bes det om at du ringer politiet på 22102210. Så over til sportsnyhetene". Sofie titter bekymret på moren. "Stakkar jente, mon tro om hun led da hun døde".

Dagen etter sier Sofie til moren sin at det er greit hun drar på jobb i dag. Hun kan jo ikke tvinge moren til å bli sittende inne med henne. Den dagen drar Sofie til politikammeret der Bernard Hansen jobber. "Hei Sofie. Hva står på?" spør Hansen mens han skriver under på noen papirer. Sofie ser seg rundt om i rommet føre hun svarer. " Jeg bare lurer på om dere har hørt noe mer". Bernard Hansen seter seg i en stol ved siden av hennes. "Jeg har dessverre ikke lov til å gi ut informasjon på den måten, men om du så på nyhetene i går så vet du nøyaktig like mye som jeg foreløpig vet." Sofie ser tomt ut i rommet. "Hvordan har du det egentlig Sofie? Du vet du kan få krisehjelp om du føler behov for det? Det er ikke lett å glemme noe som har satt seg fast på netthinna". Sofies ansikt blir rødere og rødere. "Den personen som har gjort dette skal få! Aldri i livet om personen skal få slippe unna dette!" skriker Sofie ut, tydelig rystet. "Bra du kom innom en tur, forresten. Var akkurat på vei til å ringe deg. Har noen spørsmål jeg er nødt til å stille deg, det er obligatorisk. Vi fant nemlig noen fingeravtrykk på den avdøde, og en gren som lå ved siden av liket. Men først. Hva gjorde du i skogen denne dagen?

"Hva tror dere om meg? At jeg tok livet av den stakkarslige jenta? Jeg hadde vært der å badet med Siri dagen før, også klarte jeg å glemme håndkledet mitt. Det er lov å hente det eller?" skriker Sofie ut." Ja, selvfølgelig Sofie. Så klart er det lov. Vi tror ikke du har noe med dette å gjøre, men det er bare sånn prosedyren er." sier Bernard mens han står klar med penn og papir.

"Jeg syklet til jeg kom til skogholtet, og gikk resten av veien. Så hentet jeg håndkledet mitt ved vannet. Det var da jeg kjente en enorm stank, så jeg gikk bort for å se hva det var. Men jeg ville ikke ta i det, så jeg brukte en kvist. Og det er sikkert denne kvisten dere har funnet"

"Veldig bra at du ikke tok i liket Sofie. Veldig bra, der tenkte du helt ri.." Bernard ble avbrutt av Sofie. "Dessuten var ikke den stanken der da jeg badet med Siri. Den lukta var ikke der. Ikke i det hele tatt". Bernard virker med et veldig nysgjerrig på det Sofie forteller. Bernard gir en klapp på Sofies skulder og sier at det var viktig informasjon hun kom med. "Og du Sofie. Du har helt rett. Vi skal ikke la personen slippe unna med dette. Men nå må du gå, vi har en del å gjøre".

Linda Lier. Linda Lier heter hun. Jenta som ble funnet død i skogen. Det kom på nyhetene noen dager etter.

"Ei jente ved navn Linda Lier ble den 24.oktober funnet død i skogholtet ved Akershoven. Hun skal ha vært utsatt for seksuelle overgrep, samt harde slag mot mageregion og i hode, trolig av en stump gjenstand. Disse skadene skal hun senere ha dødd av. Funn på åstedet tyder på at den avdøde allerede var død da hun ble dumpet i skogen. Politiet avhører to mistenkte, og det spekkuleres i om det er et sjalusidrama som startet det hele".

Politiet har ransakelsesordre til å gå gjennom Lindas saker, og der finner politiet jentas dagbok. Moren trygler politiet om å få frem Lindas side i saken, og med dette trykke et par avsnitt av Lindas dagbok i lokalavisen.

10.oktober

"Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jørgen er sykelig sjalu. Han vil ha kontroll over meg hele tiden, men det orker jeg bare ikke. Dessuten så er jeg blitt forelsket i Fredrik. Han er så kjælen og er så langt fra en kontrollfrik. Men jeg har strengt tatt ikke noe annet valg enn å leve med Jørgen. Tør ikke engang tenke på hva som skjer om jeg gjør det slutt".

15.oktober

"Nå orker jeg ikke mer av Jørgen. Jeg orker virkelig ikke mer. I går tok jeg et stort skritt i riktig retning. Jeg fortalte nemlig Fredrik hva jeg føler for han. Neste steg er å fortelle Jørgen at det er slutt. Jeg skal gjøre det i morgen"

Av Camilla

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?