Se på meg kjære?

Jeg strekker forsiktig ut hånden, og stryker deg over armen. Et kjælent vindpust. Jeg vil ikke knuse noe. Leppene mine møter forsiktig den varme skulderen din, og i et par sekunder smelter vi sammen. Jeg lager et nesten usynlig avtrykk. Det er sånn jeg er.

Du ser fortsatt en annen vei.

Se på meg da kjære? Snu deg og gjengjeld mine kjærtegn.

Du har gjort meg så svak. Så altfor svak.

Tankene mine kræsjer og jeg får ikke puste. Holder bare fast i deg, redd for at tiden skal sluke alt unna. Bli hos meg bare litt til..

Jeg trenger deg mer enn du tror.

Den kalde masken jeg alltid tar på meg, er i ferd med å falle av. Jeg faller.

Og jeg vil ikke.

Jeg er redd for det ukjente.

 

Jeg vil skrike deg opp i ansiktet! Få deg til å forstå min fortvilelse..

Men nei. Jeg ligger bare her og ser opp på deg, mens tankene mine fortsetter å krangle.

Kanskje jeg snart fortelle deg.

Se meg kjære!