Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Livet"

colourbox.com
By om morgenen

Det var lørdag og Anne hadde akkurat stått opp. Hun stod på badet og gjorde seg klar. I dag var den store dagen. Hele livet hennes skulle forandres i dag. I løpet av en time faktisk. Anne var nervøs. Tenk om det ikke gikk slik som det skulle, slik som hun ville. Anne ville ikke tenke den tanken. Alt skulle gå som det skulle og sånn hun ville. Dermed basta!

Novella er skrevet av Anette

colourbox.com
By om morgenen

Anne gikk ut. Klokka var bare 04.00 så det var ingen i gatene. Ingen ville legge merke til det hun skulle gjøre. Det var akkurat det Anne ville. At ingen skulle legge merke til det. Hun hadde ikke sagt det til noen heller. Ingen visste det og ingen skulle få vite om det.

Foreldrene til Anne lå fortsatt i sin dypeste søvn i den gode, deilige dobbelsenga. Anne kunne nesten høre at senga og dyna kalle på henne, men hun kunne ikke gi seg nå. Det var nå det gjaldt.

Anne gikk bortover gata. Det var ingen å se. Bare et par biler langt i det fjerne. Hun kunne ikke høre bilene engang, bare se de.

Det var lyst ute så gatelysene var ikke på. Det var midt i februar og snøen lå fortsatt på bakken. Det var kaldt. Det kom røyk ut av munnen til Anne når hun åpnet den. Anne frøs og var kald på bena. De nye støvlettene var ikke så varme som hun trodde. Hun hadde mast dem til seg så moren måtte gi seg til slutt. Anne sa at de var så varme og at de var så gode å gå i. Egentlig var de ikke noe varme og ikke noe gode å gå med, men Anne syns de var så fine. De hadde til og med litt hel. Støvlettene var brune med blomster på. Kanskje ikke de tøffeste, men de søteste. Anne likte de uansett, hun brydde sig ikke hva de andre sa.

Nå var klokka 04.10. Hun hadde gått nedover gata i 10 minutter. Hun kunne kjenne at det boblet inne i henne og hvis det ikke sluttet kom det til å boble over for henne. Hun var så nervøs. Hvordan skulle hun klare å gjøre det hun skulle når hun var så nervøs?? Nei! Hun skulle gjøre det. Det hadde hun bestemt seg for.

Nå var det like før alt skulle skje. Hun var klar... nei det var hun ikke. Hjelp! Hva skulle hun gjøre? Hun visste egentlig at hun ikke kom til å klare det fra starten av, men hun ville ikke innrømme det. Hun tenkte at når hun kom ned dit ville alt ordne seg. Hun hadde fortsatt den tanken i hodet.

Nå var hun framme. Hun stod foran den høye bygningen med mange vinduer. Anne var sikker på at det var hvertfall 5 etasjer og minst 20 vinduer. Det var sikkert flere vinduer på andre siden også, men de så hun ikke. Hun så heller ikke de som var på sidene for bygningen var så bred. Litt ved siden av inngangen stod skiltet. Der stod det med store bokstaver: ULLEVÅL SYKEHUS. Nå hadde øyeblikket kommet. Ville hun klare det?? Hun måtte klare det. Hun hadde ikke noe annet valg. Hun åpnet døra og gikk inn. Det svermet av menn og kvinner i hvite frakker. Det var nå hun skjønte det. Nå skjønte hun hva hun hadde gjort og nå måtte hun ta konsekvensene for det. Hun kunne ikke bare stikke av fra dette. Det kom til å henge igjen i henne hele livet. Hun skulle ønske at gutten følte det samme, men han brydde seg vel ikke. Ikke om hva han hadde gjort eller hva som kom til å skje. Han brydde seg nok ikke om henne heller. Hun hadde vel bare vært et engangstilfelle for han.

Anne gikk bort til skranken for å si at hun hadde kommet. Damen i skranken ga Anne et skjema som hun måtte fylle ut. Anne tok med seg skjemaet og satte seg i den ene stolen i venteværelse. Hun begynte å lese spørsmålene. Hun forstod ikke halvparten engang. Hvorfor måtte hun ta ansvaret når det var gutten sin skyld?? Det var han som hadde fått henne til å gjøre det. Hvorfor måtte hun være så dum?? Hun lot han gjøre det.

Det var på en fest det skjedde. Bestevenninnen til Anne hadde bedt henne med. Hun hadde blitt veldig glad for å bli invitert og følte seg endelig som en av de populære. Alle i klassen hadde vært der. Gutten gikk også i klassen. Anne hadde aldri snakket med han før, men på festen skjedde det. Gutten hun var forelsket i snakket med henne. De snakket lenge om alt og ingenting. Anne var kjempe lykkelig. Gutten tilbød Anne en øl. Hun kunne jo ikke si nei til det. I hvertfall ikke når det var gutten hun var forelsket som spurte. Etter et par øl til hadde ikke Anne vært hel seg selv. Hun var ikke direkte full, men ikke akkurat edru heller… Gutten begynte å kysse Anne. Anne var helt i himmelen. Gutten begynte å kysse henne på halsen og nedover mot puppene hennes. Anne tenkte ikke på annet enn gutten. Alt annet var helt borte. Gutten dro Anne opp fra sofaen og tok henne med inn på et rom. Det var helt stille der. Anne tenkte ikke på at noe kunne skje. Gutten dyttet Anne ned på sengen som var der. De lå og kysset lenge.

Det var bare begynnelsen, men Anne orker ikke å tenke på det mer. Nå satt hun der på venteværelset med et liv i magen. Det var en skremmende tanke. Anne måtte bare gjennomføre det hun skulle nå. Hun fylte ut skjemaet og leste gjennom det. Alt var riktig skrevet og det så fint ut. Anne reiste seg opp og gikk bort til skranken. Damen tok imot arket og skumleste det. Etter at hun hadde lest ferdig sa hun at legen kom snart og hentet henne.

Det tok en evighet før legen kom, men nå var han der. Nå var det Annes tur. Anne reiste seg opp og fulgte etter legen. Han hadde hvit frakk og var ganske tynn. De gikk inn på et rom og satte seg ned. Legen ba Anne om å ta av seg og sette seg i den spesielle stolen som stod der. Anne gjorde som han sa og kledde av seg og gikk og satte seg i stolen.

Det gjorde vond. Så vondt at hun nesten ikke kunne bevege seg. Anne bare lå der i sengen og så på tv. Nå var det heldigvis borte. Livet i magen.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Ser ikke meningen med livet. Er dette helt normale tanker?
Hei. Så fint at du deler dine tanker om livet her på ung.no Det å undre seg over hva livet er og ha ulike følelser i forhold til hva det hele ege...
Normale tanker.
Hei jente, 16 år Takk for at du skriver til oss.Ungdomstiden er ofte en tid hvor mange ungdommer får tanker knyttet til livet, døden, hvem man er,...