Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Et frossent kyss"

Gustav Klimt \"The Kiss\"
Gustav Klimt The Kiss

Jeg rynket pannen idet jeg åpnet e-posten. E-posten som skulle forandre livet mitt.

Novella er skrevet av Liljen

Gustav Klimt \"The Kiss\"
Gustav Klimt The Kiss

Jeg svelget tungt og lot blikket gli mot vindusruten. Skyene hadde samme farge som rusten spiker og lå som et tykt teppe på den dystre himmelen. Det fikk meg til å tenke tilbake på værmeldingen tidligere i dag. Den kvinnelige reporteren med den gule anorakken advarte om et kraftig regnskyll på Østlandet.

"Du kan ikke feige ut denne gangen også", sa jeg bestemt og skjøv stolen bakover. Jeg reiste meg skjelvende og tuslet bort mot speilet i enden av rommet. Det reflekterte ei jente med melkehvit hud. Hun hadde glatt, skulderlangt, ravnsvart hår med hint av lillatoner. De korallrøde leppene smilte gåtefullt og de store, brune øynene stirret utfordrene tilbake på meg. Ribbeina avtegnet seg under den loslitte, burgunderrøde kåpen.

Det var ikke rent sjeldent jeg fikk slibrige kommentarer fra både gutter og menn i alle aldere. Jeg likte å få komplimenter og oppmerksomhet. Internett er et perfekt verktøy til å få kontakt med andre mennesker på. Det kryr jo av slike nettsteder og chattekanaler. Det er vanlig å kalle seg noe slikt som "SexyJente16" eller "Kaatgutt18", men jeg pleide å gå under kallenavnet "Little red riding hood". Utrolig hvor mye oppmerksomhet det vakte. Jeg hadde tatt på meg rollen som mystisk og sanselig, og guttene falt som fluer.

Blikket mitt flakket rastløst over rommet. Malerier av Gustav Klimt hang klistret opp til de marineblå veggene. Favorittmaleriet mitt var "The kiss". Bilde viste et kyssende par mot en gyllen bakgrunn. Mannen er fortapt i kvinnen, mens hun på en annen side er fjern og reservert. Jeg kastet et blikk på den bærbare pc-en jeg omhyggelig hadde plassert på den eksklusive kontorpulten i håndlaget mahogni. Jeg trippet rastløst rundt i rommet. Mamma var på firmafest, så dette var en utmerket sjanse. "Det er nå eller aldri", hvisket jeg.

Vinden rusket i grenene på sypresstrærne og hengebjørkene. Regndråpene glitret i det kastanjebrune håret hans. Det var en lørdagskveld i slutten av september. Han lo nervøst. Jeg kikket bort på den grumsete, regnvåte vindusruten. Uværet hadde omsider stilnet. "Åssen fant du dette stedet a?", spurte han og gransket den lille, falleferdige hytta. Malingen på veggene var i ferd med å flasse av. Vi lå henslengt på en utslitt, støvete fjærmadrass. Han lente seg mot meg. Jeg visste at han ville kysse meg. Han var hodestups forelsket. Jeg trakk meg unna av ren refleks. Smilet gled vekk fra leppene hans. Ansiktet fordreide seg til en grimase som uttrykte forvirring.

Jeg hadde møtt han på nettet i begynnelsen av juni. Vi lå på gresset under en osp. Han støttet seg på albuen og smilte gåtefullt til meg. Et par solstråler fant veien gjennom løvverket og lekte seg i ansiktet hans. Han hadde den samme friske, rødfargen i kinnene. Han var lykkelig.

"Skal vi gå en tur?", spurte jeg. Han stirret nølende på meg. "Slapp av, uværet har stilnet". Jeg smilte og strakte ut hånden. Han var keeper på håndballaget, gikk på Frogn videregående skole, sluttet halv fire på fredager, var ofte alene hjemme sammen med søsteren på åtte og elsket å spille hip hop så hele nabolaget kunne høre det. Hva visste han om meg?

Hånden hans streifet min. Den varme, myke huden mot min. Plutselig grep han tak i armen min og dro meg med over dørstokken. Han løsnet grepet og løp gjennom skogen. Månelyset traff ham gjennom trekronene. Han lo så hele kroppen ristet. "Kom og ta meg da!", ropte han da latterkrampen endelig slapp taket.

Jeg tok opp jakten. Strupen ble tørr som sandpapir og hjertet mitt hamret som en slegge mot brystet. Han stoppet. Jeg hørte den tunge, hviskende pusten hans. Jeg satte opp farten og kastet meg over han. Han hev etter pusten og stirret målløst på meg. Den kjølige vinden slikket meg i nakken. Det gikk kaldt nedover ryggen min. Jeg satt på brystet hans nå. Han ga ikke tegn til å gjøre motstand. Han var for opptatt med å stirre på leppene mine. Fingrene mine gled mykt nedover halsen og stoppet ved den velbygde brystkassen hans. Nakkehårene mine reiste seg. Dette var det mest intime øyeblikket vi hadde hatt hittil.

Jeg famlet i bukselommene og fisket opp en jaktkniv med brunt treskaft. Før han rakk å reagere rant det en liten elv av blod nedover brystet hans. Jeg visste hvordan det smakte. Varmt og metallisk. Jeg trakk inn den kjølige høstluften i neseborene. Jeg lot det kjølige knivbladet leke på huden hans mens den enda var varm. Glimtet i de stålgrå øynene hans hadde forsvunnet. Livet dabbet av. Jeg strøk han over kinnet og betraktet ansiktet hans der han lå i skyggen av trekronene. En liten strime av blålig lys traff de oppsperrede øynene hans. Jeg ville sitte der hos ham til huden hans ble gusten og leppene lillablå. Jeg skalv som et aspeløv idet en regndråpe traff meg på kinnet og fant veien ned til munnviken min. Jeg bøyde meg over han.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?