Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Kunsten å stå stille i motvind"

Togskinner
Togskinner

Føltes helt fortapt, i en tidløs drøm. Badet i kritthvitt flomlys. Et sted det kunne regnet roseblader. Slike dager, med milevis av vindløs vinternatt. Hemmelige stunder, skjult i mørkets intimitet. Ut av stillheten, forsiktige ord. Ikke stopp, ikke for alt i verden.

Novellen er skrevet av Daniel

Togskinner
Togskinner

Centimetertykke islag slynget og krøket seg rundt alle høytalerne og kvalte delvis den karakteristiske maskinstemmen som alltid sa toget kom om fire minutter når alle var helt og holdent klar over at det egentlig brukte ti. Hun sjekket klokka hyppig, dog skremmende regelmessig. Himmelen var som en mørknet presenning som hvert snøflak brutalt brøt hull i. Verden sto stille – under henne, over henne, til høyre og til venstre. Eldre menn vandret hakkete rundt, og det var tydelig at samtlige av de eldgamle leddene var rimelig misfornøyd med gradestokkens morgennyheter. Hun var som et midtpunkt for alle der hun sto. Stirret sløret nedover det endeløse, og iskalde metallsporet toget forhåpentligvis snart skulle kjøre inn på.

Fra den nedre del av sålen på de fuktige platåskoene, til toppen av det rufsete blonde håret var det 160 centimeter med definisjonen på et menneske. De blanke øynene hadde en varme i seg som ingen hadde sett før. De sto i perfekt kontrast med omgivelsene. En tigerstripet tunika rakk henne halvveis ned på lårene, med en tydelig nyinnkjøpt hvit vinterjakke over.

Det var som et bilde, fotografert av en profesjonell perfeksjonist av en fotograf. Virkelighetens lyssetning og hvitbalanse var uten like den formiddagen.

Tunga rørte så vidt med det iskalde metallet i piercingsmykket, midt på underleppa. Kulden på tungespissen ga henne en forferdelig frysning. De blanke øynene lyste brått opp, og hun ristet på hodet og så seg forvirret rundt. "Hei, Elta" smilte gutten som kom gående mot henne fra den andre siden av gaten. Og munnen tillot seg selv et etterlengtet smil.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?