Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Casanova for en kveld"

Vask
Vask

I en stille del av byen, sto det et ensomt hus med en enda ensommere mann inni. Vår mann helten. Han var kanskje ikke en helt i noen andre sine øyne enn hans egne, men siden han var nærsynt så så han ikke slike bagateller.

Novellen er skrevet av Jan Magne

Vask
Vask

Utenfor huset gikk livet sin vante gang med samlivsbrudd, dødsfall, selvmord, konkurser nær sagt bak hvert vindu. Vår mann, den ensomme vandrer, likte å se på seg selv med selvmedlidenhetens briller. Ingen glede var stor nok til å bryte gjennom hans svære av totalt forfall. Ett forfall han for øvrig ikke hadde så mye i mot.

Han tasset ut på badet for å se om vikene hadde utkjempet dagens kamp mot hans visnende hårsekker. Med et sukk som fikk et damplokomotiv til å rødme av misunnelse måtte han se at hårsekkene nok en dag hadde lidd store tap. Han husket sin bestefar en gang sa at han måtte børste håret med en myk børste, ikke bruke disse horrible kammer som rev håret opp med roten. Myk bust, det er tingen sa han, mens han slet for å få de fjonene som enda klamret seg fast i steppelandskapet hans bestefar kalte skalpen sin, til å ligge pent. Kvinner liker en vellstelt mann som lukter godt, og bryr seg om håret sitt. Vår helt brydde seg ikke om å lukte godt, men håret hadde han en viss interesse av. Vel, interessen hadde vel ikke kommet før han måtte åpne sluken da det hadde gått tett. Og til hans store fortvilelse fant ut at det var hans eget hår som hadde tilført hans rørsystem denne blokade.

Etter å ha kjempet en episk kamp der han sto på den ene siden, og hans vakre, dog døde hår på den andre, fant han ut at han burde følge mer med på borgekrigen som ble utkjempet i høyden. Ut av intet kom plutselig noe som fikk ham til å skvette til. "FITTEHÅR!" Vår venn kikket fort rundt seg, hadde noen hørt ham? Var det virkelig ham som hadde sagt disse motbydelige ord? Han kjente enda hvordan drøvelen resonerte deilig i takt med disse ukvemsord. Joda, det var ham som hadde sagt det, han kjente det på seg. Kjente lettheten i hode og den rare befriende følelsen i magen. Han tittet inn i speilet og prøvde en gang til."ANALFLOKE!" Denne gangen fikk ikke hans drøvel samme bevegelse ei heller føltes det like frigjort som første gang. Fittehår kom liksom ikke fra hans hode, men mer fra magen. Han nølte en stund, vurderte om han skulle gi dette en sjanse til, men ristet på hode av sin noe tullete oppførsel. Han var tross alt snart klar for at pensjonsalderens uunngåelige inntog skulle entre hans liv. Han var 37 for pokker!

Han skyllet det pløsete ansiktet og tørket seg med det første han fant med den famlende hånda. Han tittet på det, det var vist trusa han glemte på vasken sist uke. Jaja, dritten kommer jo fra ham selv, så da spiller det vel ikke så stor rolle tenkte ham mens han trasket ut i stua. For vår noe eksentriske helt lå dagen som en endeløs mengde skuffelser foran ham, skuffelser som skulle bombardere hans sjel. Han kunne ikke hjelpe for det, han måtte smile litt. For hva kan man vel annet gjøre, når du vet livet ditt nådde sin topp da du fikk ditt første og eneste kyss av din oldemors venninne. Etter den hendelsen på bingoen da han var 24, da både oldemor og hennes venninne fikk bingo etter hverandre, hadde han skjønt hvorfor de andre gutta likte jenter. Siden den gang hadde han prøvd seg mange ganger, men Eldbjørg hadde ikke ville kysse ham igjen. Selv ikke da han stjal gebisset og holdt det som gissel til hun måtte få intravenøst for ikke å dø av sult, hadde hun ville gi ham en liten nuss til. Denne tanken plagde ham litt mens han klødde det han trodde var et liggesår på den høyre skinka. Han viste jo at gamle damer ikke var like løse som ungdommen nå til dags, men var et lite kyss for mye å skulle be om? Han ville ikke plage seg selv mer med tanker om Eldbjørg, han ble alltid så trist i hjerte sitt da. Trist likte han jo å være, men ikke trist på en slik måte. Vår venn Casanova tasset ut i stua for å se om katta hadde dødd i løpet av natta.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?