Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Duften av lykke"

Lesesal
Lesesal

Han kjente hele magen vri seg om, øynene satt en støkk i han. Hvordan kunne noe så søtt, være så ondskapsfullt!

Novellen er skrevet av "Canvas"

Lesesal
Lesesal

Han visste ikke og ville ikke vite, han ville egentlig bare lukke øynene og håpe hun var borte når han åpnet de, selv om han visste at for vær gang han åpnet de igjen ville hun være der. Han var fullstendig klar over at magen hang og de små antydningene til skjønnhet var vanskelig å se, derfor var det bare enda mer ubegripelig hvorfor hun skulle falle for han!

De blå øynene, den tynne slanke midjen og de lange lårene. Det var som om hun gjorde alt dette for å være slem, men samtidig kan han huske de vakre ordene hun visket så sensuelt i øret han:

«Jeg er så betatt av deg, det var som alt klaffet med en gang»

Ingen brydde seg særlig om han, og ingen la spesielt merke til det som spiste han opp fra innsiden, den vonde følelsen av å være glemt. Av at ingen lenger brydde seg, vel han visste jo at de brydde seg men dette var liksom ikke noe han bare kunne skrike ut til almennheten. Hadde han bare reist hjem den gangen, isteden for å bli sittende de to ekstra minuttene, da hadde deres veier aldri krysset hverandre og ei heller ville han satt seg selv i den situasjonen han er i. Han ga opp alt for henne, en stor byrde å bære når man tenker på at de eneste blikkene han får er de som dreper. Han ofret 2 år med lykke, for noe som skulle være riktig, så ble det så galt!

Nå sitter han på en lesesal, begravd i ord og setninger som ikke gir noen mening, uten et eneste begrep om hvordan han skal mestre en situasjon han for lengst mistet grepet på. Om 2 dager begynner alvoret like fort som det er over, og kansje er hun der, kansje gir hun den samme gode varme følelsen som for 4 måneder siden. Hvis ikke vet han ikke lenger hva han skal gjøre.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?