Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Stupet"

Vannbobler, ung.no
Vannbobler

Jeg står ytterst på klippen. Livet yrer rundt meg, men jeg vil stenge det ute. Lukke meg. Tankene samles til en boble innerst inne i meg. De må holdes inne. Må gjennomføre. Ikke la meg stoppe av noe. Ikke nå.

Novella er skrevet av Mari-Ann

Offentlig og kvalitetssikret
Vannbobler, ung.no
Vannbobler

I innhegningen står en hest. Den har en gang i fjern fortid gresset fritt. Nå yter den fysisk kraft for å få menneskenes kraftfôr. De kraftige bena har spenst nok til å hoppe over hinder som er ti ganger høyere enn gjerdet. Men den blir der den er.

I treet på jordet sitter en gjøkunge i reiret. Adoptivforeldrene henter mat til den konstant. Vingene er ferdig utviklet, men den vet ikke om de kan bære kroppen. Best å bli kanskje?

Jeg skimter vannflaten der nede. Boblen inne i meg truer med å sprekke. I søken på motivasjon finner jeg ikke annet enn grunner til å la være. Jeg har jo alt jeg trenger. Mine behov er dekket. Jeg mangler intet. Hvorfor er jeg her?

Løvehannen ligger på savannen. Løvinnene er ute og jakter. Han eksisterer for å se flott ut og imponere. Han er trofeet.

Hesten spenner bena, hopper. Gjøken sprer vingene, svever. Løvinnen brøler.

En rus fremkalt av mitt livs svev fyller kroppen. Jeg tar saltoer i alle retninger. Tiden lister seg forbi min glødende kropp.

Boblen sprekker i det jeg treffer veggen av væske. Tankenes og vannets dråper fyller luften.

Med min siste tanke kjemper jeg meg mot overflaten. Jeg vant!

Lungene trekker luft på ny, og jeg gløtter mot poengtavla. Dommerne er ikke enige med meg.

Men jeg vant. Jeg vant!

JEG VANT!!!

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?