Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Farvel elskede..."

Bunad
Bunad

Jeg klarte nesten ikke å puste, det føltes ut som om halsen tettet seg. Det eneste jeg tenkte på, var at jeg heller vil dø enn å forlate henne.

Novellen er skrevet av "knust"

Offentlig og kvalitetssikret
Bunad
Bunad

Det er avluttningsfest på ungdomskolen. Snart skal jeg ut i verden og finne min egen vei. Egentlig så burde jeg tenke på alle mulighetene jeg har fremfor meg, men det eneste jeg klarer å ha i hode er henne. Hun står i bunad, en rød gyllen bunad. Håret hennes er kort og blondt, det skinner. Hun ser på meg, med de blåe øynene sine og da glemmer jeg hele verden. Det sekundet våre blikk møtes er alt annet uviktig. Men hun elsker ikke meg, å selv om hun gjorde det så kunne det aldri ha blitt oss.

Det har seg nemlig slik at hun er min lærer. Hun er gift også. Da jeg forelsket meg i henne kom det som et sjokk, jeg fant ut at jeg var bifil da. En halv lesbisk som jeg kaller det. Men hva er viktig med livet nå? Alt virker håpløst. Jeg har grått i et år over henne og nå er det farvel.

Jeg husker da jeg fortalte henne hva jeg følte, hun tok det fint. Men det jeg la mest merke til var at hun stadig vekk sa "dette må vi, nei jeg mener du komme over". Dessuten glemte hun alltid å gi meg ark i timene, hun ga bare til de andre. "Jeg er litt surrete", sa hun da jeg rekte opp hånda for å si at hun hadde glemt meg.

Hun har aldri direkte sakt at hun ikke elsker meg, men jeg må komme meg over henne. Jeg må gi meg tid til å sørge og så må jeg leve videre. Men selv om jeg kommer til å slutte å gråte over henne, er hun alltid i hjerte mitt. Hun er alltid en liten del av meg og hun vil aldri bli helt glemt.

Jeg husker det jeg tenkte da jeg så hennes smil en siste gang, i hodet mitt klinget det. "Farvel elskede".

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?