Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Den blå steinen"

Dør med blått lys
Dør blått lys

Henrik smeller døra igjen. Hvorfor må de alltid plage han? Han løper opp trappetrinn etter trappetrinn. Plutselig får han øye på et blått lys fra kottet innerst i gangen.

Novella er skrevet av Elisabeth

Offentlig og kvalitetssikret
Dør med blått lys
Dør blått lys

Henrik løper videre bortover gangen, han åpner døren til kottet og får øye på en blå stein, kan det være den lyset kom fra? Han tar steinen forsiktig i hånden. Alt blir helt svart, plutselig suser han nedover, lenger og lenger nedover.

Henrik lander med et smell på bakken. Hvor er jeg hen, undrer Henrik seg. Rundt seg ser han store fjell, dype daler og et stort tjern. Dette må han finne mer ut av, han går videre bortover og inn en mystisk skog. Alt er stille, ikke et fuglekvitter å høre, som om fuglene har forsvunnet på mystisk vis.

"Hvem er du og hva gjør du her" sier en dyp og mørk stemme, Henrik skvetter til, "hvem sa det?". Han ser seg rundt, men ser ingen. "Her nede" Da får han øye på en liten mann i brune skinnbukser og en grå vest. "Jeg heter Henrik, og hvem er du", "Mitt navn er Ludvig, og hvordan kom du hit"? Henrik er ikke sikker på om han skal fortelle Ludvig om den mystiske blå steinen han har funnet. "Jeg kom hit med denne," sier han og viser Ludvig den blå steinen. "Den blå steinen" utbyter Ludvig.

Henrik undrer seg på hvordan Ludvig visste om steinen, og om hvor han er kommet hen. Han bestemmer seg for å spørre Ludvig, "Hvordan visste du om den blå steinen, og hvor er jeg kommet?", "Du er kommet til Magisia, den blå steinen forsvant fra Magisia for mange år siden, den gang var det ingen som visste hvor den hadde havnet hen." Henrik blir gående å tenke på det Ludvig har fortalt han. Han tar den blå steinen opp fra jakkelommen, den er blank som en krystall og det skinner et vakkert blått lys fra den. "Ludvig vet du hvor jeg kan finne ut mer om den blå steinen?". "Det finnes en bok om den, i det gamle biblioteket her i Magisia", "Vi drar de med en gang".

De går langt innover i skogen og videre inn, til en liten landsby. Henrik får øye på et skilt hvor det står skrevet inn "Magisia landsby". Videre innover i landsbyen får Henrik øye på flere merkelige butikker. Til slutt får han øye på biblioteket, det er et stort hus med grønne grantrær rundt. Henrik går opp den store tretrappa opp mot biblioteket. Biblioteket er stort, det er hyller med bøker fra gulv til tak. Han blir stående å måpe, så mange bøker. Plutselig kommer det en dame frem fra en av bokhyllene. Hun har en spiss lang nese, langt grått hår og en grå vest. "Leter du etter noe, gutt", " ja en bok om den blå steinen," "Bli med meg, så skal jeg se om jeg finner den til deg". Henrik blir med damen innover i biblioteket. Damen stopper ved en stor brun hylle, med store bøker. "her har du den" det er en stor bok med rødt og brunt omslag. Henrik setter seg ved et bord. Han blir sittende å lese om den blå steinen, han finner ut mye nytt. Den blå steinen er en magisk stein som er nøkkelen til Magisia. Det viser seg også at en gammel professor i Magisia laget en mystisk væske som gjorde at den blå steinen forsvant til jorden. Hvor den da havnet i kottet på skolen til Henrik.

Han setter den gamle boken på plass og går bort til damen i skranken. "Tusen takk for hjelpen, jeg har funnet ut masse.", "bare hyggelig" mumler damen.

Henrik og Ludvig går videre inn i landsbyen, da Ludvig plutselig stopper opp, "Henrik, jeg kom på noe viktig som stod i den gamle boken, at portalen mellom jorden og Magisia er åpen i 12 timer, og vi har igjen to timer. Hjelp, tenker Henrik. De løper ut av landsbyen, inn i den mystiske skogen. Henrik føler han flyr avgårde der han løper. De begynner å nærme seg tjernet og de store fjellene. Henrik er så andpusten at han nesten ikke kan snakke. De blir sittende tause en stund før Ludvig sier "Tusen takk for at du løste saken om den forsvundne blå steinen, her skilles våre veier", "Ingen årsak, det var en spennende sak å løse". Det blir stille en stud, det eneste som høres er fuglesang og suset fra vinden. "Henrik jeg vil at du skal beholde den blå steinen, den er din nå. Du er Magisia’s helt", "tusen takk, det vil jeg gjerne Ludvig. Jeg er nok ingen helt, men en vanlig gutt".

Henrik tar steinen i hånden, alt blir blått rundt han. Han suser nedover lenger og lenger. Henrik treffer gulvet med et dunk. Han er litt fortumlet etter reisen mellom Magisia og jorden. Han åpner forsiktig til kottet, alt virker helt vanlig, som da han forlot det. Dette var merkelig, undrer Henrik seg. Han ser på klokken den er kvart på ti, men var ikke klokken kvar på ti da han dro til Magisia? Han løper nedover trappa, trappetrinn etter trappetrinn, og videre mot klasserommet. Uten for henger det jakker og sko. Han kjenner på dørhåndtaket, døren er åpen. Henrik åpner døren forsiktig, der sitter alle i klassen, og læreren. Han blir stående helt stum, han skjønner ingenting. "Skal du ikke komme inn. Henrik?" spør læreren plutselig, "Ja" sier han litt fortumlet. Han setter seg på plassen ved vinduet, han blir sittende å fundere på hvordan klokken kan ha vært det samme da han kom som han dro, men finner ikke noe godt svar.

"Henrik hvor ble det av deg, jeg lette etter deg for å si unnskyld for at jeg plaget deg", "det er bestevennen hans Sigurd, "Det er en lang historie, unnskyldningen er godtatt". Resten av skoledagen blir Henrik sittende å fortelle om den fantastiske reisen til Magisia. Når han kommer hjem legger han den blå steinen øverst i bokhylla. Den skinner nesten enda finere nå. Denne dagen kommer jeg aldri til å glemme tenker Henrik før han sovner, og kikker bort på den blå magiske steinen.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?